Hvor stort blir markedet deres, hva slags teknologi har de som ikke konkurrentene har, hvilke posisjoner kan selskapet ta, hva blir salgsveksten, hvordan vil utviklingene i marginer bli, og så videre. 

Og vi snakker ikke om hva som skjer i morgen, men ofte veldig langt fremover. Det er ikke uvanlig at mye av den forventede verdien som aksjekursen reflekterer, er knyttet opp mot hva man tror selskapet vil komme til å tjene om 20 år og utover. Det er således åpenbart at mye blir ren gjetting, tro, håp og kjærlighet.

Landkredittmodellen

Snakker man med folk som driver med risikosport eller som opererer i komplekse situasjoner hvor usikkerheten er stor, er fellesnevneren nesten alltid at de må stole på utstyret og de må være godt forberedt. Veldig godt forberedt. Og de må hele tiden justere etter vær og føreforhold.

Akkurat nå er det «mye vær» - også i aksjemarkedet. Således tror vi at det å kunne fokusere på enkeltselskaper heller enn på det brede markedet har mye for seg.

Kompleksiteten er høy, så vi må forholde oss slik man forholder seg til tanken om å spise en elefant, bit for bit.

Vårt utstyr er synonymt med at vi må ha et rammeverk og en prosess som gjør oss i stand til å minimere den risikoen vi tar for å oppnå det vi ønsker – god avkastning til våre andelseiere.

Vi kaller dette Landkredittmodellen.

God kvalitet og robusthet

Fremtidig avkastning er i all hovedsak knyttet opp mot tre faktorer; veksten i inntjening per aksje, direkteavkastningen vi får via utbytte og ikke minst hvilken pris kjøper vi det hele til.

Vi må bli så sikre som mulig på at selskapet kan klare å levere opp til de forventningene vi bygger vår verdiantakelse på. Her mener vi mye kan gjøres ved å sikre oss så god kvalitet som mulig på det vi ønsker å eie ved å se på historikken til selskapet. Hva har de levert over tid mhp utvikling, nivå og stabilitet? De være seg salg, marginer, kontantstrøm, utbytte og avkastning på investert kapital.

Robusthet er nøkkel nummer to. Både for å håndtere nåtiden, men ikke minst langsiktigheten. Hvor stødig står selskapet når det virkelig blåser? Er det lite gjeld på balansen slik at selskapet har kontroll og ikke bankene? Har de forretningsmodell, eierskap og ledelse som kan navigere gjennom røff sjø? Hvor utsatt er forretningsmodellen for faktorer som kan snu opp ned på alt? Slik kan vi sette en forventning på fremtiden – representert ved forventet vekst i inntjening per aksje.

Ja takk, begge deler

Ikke alle selskaper kan betale ut dividende. Det er vanskelig å betale ut noe hvis du ikke har noe. Har du ikke kontanter så blir det heller ikke noe utbytte. I alle fall ikke over tid. Således er utbytte for oss et «bevis» på at modellen til selskapet skaper kontanter. En ny boks kan tikkes av. Men vi fokuserer absolutt ikke på å maksimere utbyttet. Utbytte er en del av den kapitalallokeringen som styret og ledelse gjør når de disponerer årsresultatet. Trenger de penger til vekst, så bruk det da hvis kapitalavkastningen på investeringen er god. Her er vi som Ole Brum, ja takk begge deler.

Som i alle andre markeder gjelder det å ikke kjøpe ting for dyrt. Derfor er prislappen på det vi investerer i viktig. Betaler du alt for mye per krone selskapet tjener (for eksempel målt ved pris/inntjening forholdstallet) og ingen vil noensinne betale det samme for en krone som selskapet tjener - får du det vi omtaler som permanente tap – som du aldri noensinne får igjen. Dette er helt synonymt med at du betaler en absurd kvadratmeterpris for en leilighet som ingen noensinne vil betale igjen.

Du gjør tross alt aksjeinvesteringer for å få mer ut enn du puttet inn.