Stor endring i opplevd lønnsomhet for bønder

Bøndene opplever at lønnsomheten på gården svekkes. På åtte år har de som svarer at gården gir ganske god, eller veldig god lønnsomhet falt med 16 prosentpoeng.

Landbruksbarometeret er en spørreundersøkelse som tar temperaturen på norsk landbruk, og utføres annethvert år. I 2015 ble det for første gang spurt om hvordan bøndene opplever lønnsomheten eller driftsresultatet på gården. Utviklingen i bøndenes svar fra 2015 frem til i år er tydelig.

– Det er ingen tvil om at bøndene opplever lønnsomheten på gården som vanskeligst nå i 2023. I 2015 var det like mange som opplevde økonomien som god, som det var bønder som opplevde driftsresultatet som dårlig. I år ser vi at hele 16 prosentpoeng flere svarer at økonomien er dårlig enn det var i 2015, sier Odd Gunnar Mosen.

Han er rådgiver på landbruksavdelingen til Landkreditt Bank, og synes undersøkelsen viser en gjenkjennbar, men trist utvikling.

For fra 2015, der svarene var helt jevnt fordelt mellom god og dårlig lønnsomhet, har det for hver undersøkelse bare blitt flere og flere som opplever lønnsomheten som dårlig. Den foreløpige toppen har vi i år, der hele 64,3 prosent svarte at lønnsomheten var dårlig.

(Saken fortseter under illustrasjoen)

Resultatene passer inn i trendene vi har sett for økonomien i landbruket de siste årene, der en ekstrem kostnadsvekst har svekket bøndenes inntektsmuligheter. Strømstøtte og et par jordbruksoppgjør over normalen har begrenset skadene, men ikke klart å snu trenden.

– Resultatene i undersøkelsen er nok gjenkjennbare for mange bønder. Når kostnadene vokser raskere enn inntektene blir det vanskelig å opprettholde lønnsomheten i gårdsdriften. Aller størst påkjenning blir det for de som i utgangspunktet har litt svak økonomi i drifta, for eksempel de som akkurat har tatt over, eller de som har gjort store investeringer, tror Mosen.

En trend som må snus

Odd Gunnar Mosen ønsker likevel ikke å lage en krisestemning på landbruket sin vegne.

– Bønder er nøkterne og jordnære av natur, og de aller fleste har god kontroll på økonomien. I Landkreditt Bank har vi svært lite tap på landbrukslån, så vi må understreke at landbruket fortsatt er ei stødig og solid næring, forsikrer han.

Han gjør seg likevel noen tanker om hva stram økonomi over tid kan gi av utfordringer for norsk landbruk.

– De fleste bønder klarer et dårlig år eller to. Men når økonomien blir tøff over tid vil næringa miste sine muligheter til å gjøre investeringer og nødvendige fornyelser. Dette har vi blant annet et godt eksempel på med løsdriftskravet, der mange storfebønder sitter på gjerdet, og ikke ser mulighetene til at en ombygging vil svare seg økonomisk. Om ikke økonomien bedres står vi i fare for å miste mange flinke bønder, som egentlig har lyst til å satse videre.

Han er også bekymret for rekrutteringen til yrket, og tror at lav inntekt over tid kan påvirke den yngre generasjon til å velge andre yrkesretninger, der det er enklere å oppnå en akseptabel inntekt i forhold til arbeidsmengde.

Mat går ikke av moten

Etter pandemi med stengte grenser og en generelt større usikkerhet i verden, er fokuset på selvforsyningsgrad, beredskap og matsikkerhet større enn på lenge. I Hurdalsplattformen sier Regjeringen at det skal gjennomføres en opptrappingsplan for trygg matproduksjon, med et mål om at selvforsyningsgraden skal opp på 50 prosent.

– Større bevissthet rundt selvforsyning, beredskap og matsikkerhet er positivt for landbruket. Matproduksjon vil aldri gå av moten, og vi må ha trua på at en stagnasjon i kostnadsveksten, sammen med politisk velvilje i jordbruksoppgjørene, kan gi landbruket en romsligere økonomi fremover.

Han er også opptatt av at du ikke må nøle med å ta kontakt med banken om du sliter med økonomien på gården.

– Ser du at du får problemer med betalingsevnen, eller er bekymret for økonomien fremover, så nøl ikke med å snakke med oss. For mange er det god hjelp i å få drøftet litt rundt problemene – aller helst før de blir for store. Vi har gode rådgivere og ønsker å finne løsninger sammen med våre kunder på både solskinnsdager og i mer ruskevær, avslutter Odd Gunnar Mosen.

Dette er landbruksbarometeret

Landbruksbarometeret er en spørreundersøkelse som gjøres annethvert år til et representativt utvalg av norske bønder (1.123 svar i 2023). Undersøkelsen gir en samlet framstilling av norsk landbruks løpende utvikling, og tar temperaturen på landbruket. Landbruksbarometeret er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Landkreditt, Innovasjon Norge, Norsk landbrukssamvirke, Felleskjøpet Rogaland og Agder og Norsk skogeierforbund.