Mange er opptatt av om aksjemarkedet er dyrt eller billig, om markedet skal opp eller ned. Selv er jeg mer opptatt av å lete opp selskaper som har levert gode resultater over lang tid.

For å kunne vurdere et selskap, bruker analytikere ofte å finne et annet selskap med samme karakteristika eller definere «peer groups» for å kunne sammenligne andre selskaper i samme bransje. Man kan for eksempel se på selskapenes pris i forhold til fortjeneste (P/E), pris i forhold til bokført egenkapital (P/B) eller avkastning på egenkapital (ROE). En annen sammenligning er å se om et selskap på nåværende tidspunkt er høyere priset enn eget gjennomsnitt siste fem år.

Disse er eksempler på nøkkeltall. Som oftest blir det flere kjøpsanbefalinger enn salgsanbefalinger fordi det alltid finnes noen andre selskaper med dårligere nøkkeltall, og dermed potensiale for kursstigning i det aktuelle selskapet.

Da er det bare å kjøpe det som er billig?

Nei, så enkelt er det ikke. Noen selskaper kan sies å ha mer syklisk inntjening, altså at man tjener mer i noen perioder og mindre i andre perioder, ofte som følge av svingninger i råvarepriser som for eksempel olje eller metaller. Innen shipping kan fraktprisene svinge såpass mye at noen turer nærmest betaler ned hele båten mens man i andre perioder knapt får dekket variable kostnader. For mange selskaper med syklisk inntjening bør man altså kjøpe når nøkkeltallene er dyre (og markedet dårlig) og håpe analysen er riktig slik at selskapet øker fortjenesten i takt med bedring av markedene.

Vekstelementet

Noen selskaper har høye vekstambisjoner og prises dermed til skyhøye nøkkeltall i dag, men hvis man lykkes ser det betydelig rimeligere ut om et par år. Mange vekstselskaper er ganske nyetablerte, men det finnes også eksempler på selskaper som er mer etablerte. Disse prises høyt fordi det er forventninger om god vekst i markedet eller at man vokser mer enn markedet (tar markedsandeler). Andre selskaper er i ferd med å utvikle ny eller forbedret teknologi som må kommersialiseres. Lykkes man er høy pris i dag berettiget. Dessverre er det mange selskaper som ikke lykkes. Man kan si at forutsigbarheten for denne type selskaper er lav.

Forskjell i prising

Det vil alltid være noen forskjeller på selskapene. Kanskje er sammensetningen av forretningsområder noe ulik eller at man opererer i forskjellige geografiske områder. Størrelse på selskapet og likviditet i markedet har noe å si. Hvor solide selskapene er teller; altså at noen har mer gjeld i forhold til egenkapital eller kontantstrøm (enda flere nøkkeltall).

Fondet jeg forvalter, Landkreditt Norden Utbytte, har investert i konsulentselskapet Sweco fordi selskapet har levert gode stabile resultater over lang tid og har høy avkastning på egenkapitalen. Det finnes flere konsulentselskaper som er lavere priset, men det betyr ikke at disse får en høyere prising senere.

Kvalitet koster

Den danske børsen er høyt priset målt etter P/E. Likevel er jeg meget tilfreds med å ha flere danske selskaper i porteføljen, fordi det er børsen i København som har steget mest i Norden siste fem år. Lave utbytter er det også, men tilbakekjøp av aksjer er godt utbredt. På selskapsnivå er det også slik at nøkkeltall blir høye når man ser etter veletablerte selskaper meg god historikk og etablerte markedsposisjon. Men lønnsomheten er som oftest også god. Man kan si at kvalitet koster. Og ikke er det sikkert at det som ser billig ut nå vil prises høyere frem i tid.

Mest mulig forutsigbarhet

I Landkreditt Norden Utbytte finnes det selskaper som er lønnsomme i dag og gjerne har vært det en stund. Vekst, både organisk og ved oppkjøp, er positivt. Potensiale til å kunne øke marginer over tid er også positivt. Det er investert i flere nordiske storbanker, men Danske Bank er utelatt til tross for at den fremstår som billig målt ved nøkkeltall. Lav prising skyldes lav lønnsomhet og tidligere problemstillinger knyttet opp mot hvitvasking. Bankens ledelse har nylig lagt frem ambisiøse mål om bedre lønnsomhet og er også i ferd med å selge deler av den norske virksomheten. Ingen tvil om at Danske Bank er den av de nordiske storbankene med størst potensiale – hvis de lykkes. Jeg avventer og kjøper heller banker som allerede har høy avkasting på kapitalen, og likevel er rimelig priset etter min vurdering.

 

Illustrasjonsbilde: istock / primeimages