Ole Kristian Sørlie mener mange bønder lever i brannfare

Ole Kristian Sørlie mener han levde i direkte brannfare i 39 år som følge av for lav spenning i strømforsyningen til gården. Nå bruker han sine egne erfaringer til å hjelpe andre.

Som en følge av ustabilt spenningsnivå i strømnettet, har Ole Kristian Sørlie fra Hernes ved Elverum opplevd flere branntilløp og elektriske apparater som brått går i stykker hjemme på gården. I 39 år kjempet han en kamp for få den strømkvaliteten han har krav på, og lyktes til slutt.  

Nå oppfordrer han andre til å sette seg inn i hva de har krav på, og ta tak i egen situasjon før farlige situasjoner oppstår. 

– Mange er ikke klar over hva slags spenning de har i sitt strømnett, eller at de kan leve under direkte brannfare som følge av feil spenning, sier Ole Kristian Sørlie. 

Spenningen i strømnettet skal ligge mellom minimum 207 volt og maksimalt 253 volt. Dette er intervallet våre elektriske apparater er bygd for å operere innenfor. Verdier under og over vil ikke fungere, og det vil medføre både brannfare og at elektriske apparater går i stykker.  

Gjør noe med strømforsyningen, eller gården vil brenne 

Får du ikke gjort noe med strømforsyningen din, vil gården før eller senere brenne ned. Slik lød advarselen fra den lokale brannsjefen, etter én av flere hendelser på gården. 

At de unngikk en større brann gjennom alle årene med dårlig strømkvalitet, betegner Sørlie som ren flaks. 

– Det er bare flaks at gården ikke har brent ned. Jeg har både reddet ut min egen mor fra å brenne inne da en vifteovn tok fyr, og jeg har kastet en komfyr i full fyr ut døra før den fikk antent huset. Ustabil strømtilførsel kan ha meget alvorlige konsekvenser, og det er viktig at folk får bedre kunnskap om dette, sier han.  

Ulik spenning i by og bygd  

Sørlie begynte å undersøke mer om strømkvaliteten og hva han hadde krav på. I møtet med nettselskapet ble han fortalt at han ikke kunne forvente samme spenning på gården på Hernes som kunder i mer sentrale strøk kunne få. Og eventuelle utbedringer måtte han betale for selv.  

Dette var ikke svar Sørlie lot seg avfeie med.  

Hvilken spenning du har krav på i strømnettet ditt, er nedfelt i Leveringskvalitetsforskriften. Dette er en svært krevende forskrift å sette seg inn i, men det finnes en enklere veileder. Denne ble løsningen for Sørlie. 

– Jeg satt meg ned en dag og gjorde meg kjent med innholdet i veilederen til Leveringskvalitetsforskriften. Dette viste seg å være vel anvendt tid, sier han.

Det viste seg nemlig at Sørlie hadde rett i sine antagelser om at han ikke fikk det han hadde krav på i strømnettet sitt, og at han hadde krav på å få dekket utbedringene som trengtes. Han fant dessuten ut at påstanden om at man ikke kan forvente samme strømkvalitet på bygda som i mer sentrale strøk var feil. Rettighetene er de samme, uansett hvor man bor. 

Med sin nyervervede kunnskap på plass, stilte han krav til nettselskapet – og fikk til slutt gjennomslag. En transformator og grov jordkabel til nærmeste høyspentmast – utbedringer til en verdi på 1,5 millioner kroner, kom på plass. Ole Kristian og familien hadde endelig god nok kvalitet på strømtilførelsen. 

Store mørketall

Nå bruker han mye av sin tid på å hjelpe andre i samme situasjon. Han tror mange lever i direkte brannfare rundt omkring på de norske bygdene som følge av dårlig spenning i strømnettet. Til nå har han hjulpet drøyt 800 andre med å nå frem med sine krav. Og han får stadig nye henvendelser.  

Sørlie tror mørketallene er store, og ønsker å nå ut til så mange som mulig med kunnskap om temaet, slik at flere kan ta tak i egen situasjon og forebygge farlige situasjoner.  

Etterlyser regelverk 

Sørlie er dessuten opptatt av å øke bevissthet om at ikke alle får det de betaler for i nettleien, det vil si at spenningen som leveres i nettet ikke samsvarer med det kundene betaler for.  

 – I mange år betalte jeg for en vare jeg ikke fikk, og dette gjelder mange flere enn meg. Jeg ser på dette som et samfunnsproblem. Det bør finnes et regelverk som gir nettselskapene opplysningsplikt og krav, og det bør komme på plass en ordning for tilbakebetaling av midler til alle de som har betalt for mer enn det de har fått levert over tid, sier han. 

Er du i tvil, få gjort en måling 

Leder i Landbrukets Brannvernkomité, Pål Arne Oulie, oppfordrer bønder som ikke er sikre på om de har riktig spenningsnivå om å få gjort en måling:  

– Et sterkt og godt vedlikeholdt linjenett er viktig for å ha nok og trygg strømforsyning til å drive aktivt landbruk i hele landet. Nettselskapet plikter å levere tilsvarende hovedsikringskapasiteten på gården. Har du en anelse om at dette ikke innfris, anbefales det å få gjort en måling av spenningsnivået, sier Pål Arne Oulie, leder i Landbrukets Brannvernkomité. 

Mange norske gårdsbruk ligger slik til at det kan ta lang tid for brannvesenet å nå frem. Ifølge leder for landbruk i Landkreditt Forsikring, Linda Stubsjøen, er forebyggende tiltak helt avgjørende for sikkerheten.

Linda-Stubsjøen_portrett.jpg

Landkreditt Forsikrings Linda Stubsjøen tror Sørlies innsats kan ha bidratt til å avverge alvorlige hendelser (foto: Bjørn H. Stuedal)

 

– Vi opplever dessverre for ofte brann eller branntilløp på norske gårdsbruk. Som et forsikringsselskap spesialisert på landbruk, ser vi at det er et stort behov om mer kunnskap om sammenhengen mellom strømkvalitet og brannsikkerhet.  Ved å sikre at spenningen i strømnettet er god og stabil, vil vi kunne unngå branner, og bedre beskytte både folk, dyr og verdifullt utstyr på gårder rundt omkring, sier hun.  

Les om: Forsikring av driftsbygning

Kan ha forhindret alvorlige hendelser 

Stubsjøen mener Sørlie med sin innsats kan ha bidratt til å forhindre brann eller branntilløp.  

– At Ole Kristian Sørlie legger ned en så stor innsats i å få dette budskapet ut og helt konkret hjelpe andre til å oppnå den strømkvaliteten de har krav på, skal han ha stor honnør for. Han kan ha bidratt til å avverge flere alvorlige hendelser gjennom sin innsats.  

Ole Kristian Sørlies tips

  • Ta signalene på alvor. Apparater som slutter å virke, eller på uforklarlig vis går varme, bør gi all grunn til mistanke. 
  • Sett deg inn i Leveringskvalitetsforskriften. Veilederen til Leveringskvalitetsforskriften er skrevet på en måte som er forståelig for folk flest.  
  • Krev måling av spenningen i din strømforsyning. Ikke punktmåling, men gjennomsnittsmåling gjennom én hel uke. Viser målingen avvik, bør det meldes inn til NVE.
  • Krev eventuelle utbedringer dekket av nettselskapet. At du har rett til å få dette dekket, er nedfelt i Leveringskvalitetsforskriften. 
  • Stå på krava. Kan du noe om dine rettigheter, får du det du skal ha. Kan du ikke, får du ikke det du har krav på. 

Kort om leveringskvalitetsforskriften

Får du ikke god nok kvalitet på strømmen som leveres, har nettselskapet ditt plikt til å utbedre dette.

Spenningen du får levert skal over tid være innenfor +/- 10 prosent av 230 volt.

Hvis du mistenker at spenningen i ditt nett avviker fra dette, kan du få nettselskapet til å gjøre en måling av spenningen.

Det finnes en veileder til leveringskvalitetsforskriften. Veilederen gir forklaringer på hva de ulike bestemmelsene er, hva som er hensikten med dem og hvordan de skal forstås.

kilde: NVE og Lovdata