Landbruks- og matdepartementet har kommet med to nye rundskriv knyttet til jordloven og konsesjonsloven. Målet er at det skal bli enklere for forvaltningen å praktisere lovene. Her skal vi se på noen aktuelle punkter.
Opsjonsavtaler og aksjeselskap
Det er enkelte former for kjøp som konsesjonsloven ikke fanger godt nok opp. Opsjonsvataler for overtagelse av jord til utbygging, har ikke vært rammet av konsesjonsloven. Nå gis kommunen et tydeligere handlingsrom når den blir kjent med en slik avtale. På den måten er tanken at det skal bidra til å redusere nedbygging av matjord.
I rundskrivet gis kommunen momenter som skal vurdere når et aksjeselskap søker konsesjon på overtagelse av en landbrukseiendom. Det presiseres at eierformen aksjeselskap i slike tilfeller må by på fordeler for landbruksdriften framfor personlig eierskap.
Også bønder bygger ned matjord
Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til driftsbygning eller vei mv. som ikke er nødvendig for drift av eiendommen, krever tillatelse etter jordloven. Hva som er nødvendig har sammenheng med framtidig påregnelig drift. Oppføring av bygning eller opparbeidelse av parkering til bruk for tilleggsnæringer krever søknad.
Det kreves ikke søknad ved endret bruk av en eksisterende bygning. Det kan likevel være nødvendig med samtykke til slike endringer etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan påby at ulovlige anlegg eller byggverk fjernes.
– Fradeling av tomt for å etablere kraftforkrevende produksjoner kan som hovedregel ikke anses som tjenlig. Fradelingen fører til at tomta blir en selvstendig landbruksenhet uten nødvendig grunnlag for spredeareal, det svekker landbrukseiendommen tomta deles fra, og kan åpne for samarbeid som kan være i strid med husdyrkonsesjonsloven, skriver departementet.
Boplikt hele eiertiden
I noen kommuner er det innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Boplikten varer i slike tilfeller ikke bare i 5 år, men i hele eierperioden. Vanligvis følger kommuenen med på om boplikten oppfylles i starten av eiertiden, men i disse kommunene må det følges opp i hele eiertiden.
– Kommunen kan dermed lenge etter ervervet følge opp mislighold av boplikten med eventuelt krav om salg av eiendommen, skriver departementet som i rundskrivet informerer om hvordan kommunene kan håndheve sine lokale regler.
