Grunnlaget for jordbruksforhandlingane 2021 er lagt fram av Budsjettnemnda for jordbruket. Tanken er at partene skal ha en felles forståelse av det økonomiske grunnlaget for forhandlingene.
Gjennomsnittsinntekt på 374.200 kroner
Økt etterspørsel etter norske varer ga minimalt lager av norsk kjøtt. Folk konsumerte mer av norske melkeprodukter. En beregnet inntekt på 374.200 kroner innebærer en økning på 49.000 kroner i forhold til 2019. Av dette bidro husdyrproduksjonen med 22.000 kroner og planteproduksjonen med 11.000 kroner.
– Grensehandelen var på null i størstedelen av 2020 og folk handla meir norsk mat. Dessutan auka inntektene frå kornproduksjonen, noko som gir eit positivt bidrag til samla verdiskaping. Korn utgjer om lag 10 prosent av dei samla produksjonsinntektene, skriver NIBIO i en kommentar til tallene.
Mer nøktern forventing for 2021
Tilsvarende økning forventes ikke videre. Fra 2020 til 2021 er det budsjettert med en økning på 19.500 kroner i vederlag til eget arbeid og egenkapital. Det tilsvarer en økning på drøyt fem prosent
Budsjettnemnda har hatt en krevende jobb med normalisering av tallene med flere unormale år som grunnlag. Tørkeåret 2018 hadde kraftig inntektsmessig virkning også for 2019. Så kom 2020 med pandemi og annet forbruksmønster enn vanlig. Normalt er det variasjon i været og andre tilfeldige variasjoner som inngår i normaliseringen av tallene.
Feil rettet opp
I mars la SSB fram tall som viste at det er flere årsverk i jordbruket enn det som tidligere er brukt i beregningene. Isolert sett fører det til en beregnet nedgang i inntekt per årsverk med 5.000 kroner.
– Tala frå SSB viste eit arbeidsforbruk i jordbruket som tilsa at 42.900 årsverk var i sving i 2020. Det er 1.700 fleire årsverk enn Budsjettnemnda i fjor la til grunn. Dermed skal samla jordbruksinntekt i 2020 fordelast på fleire enn berekna, og det gir lågare inntekt per årsverk, sier Lars Johan Rustad i NIBIO.
Hvorfor Budsjettnemnda og grunnlagstall?
Målet er å vise et normalisert regnskapsresultat som kan brukes ved sammenligning mot andre grupper i samfunnet. Hvordan dette skal beregnes baserer seg på prinsipper som Stortinget vedtar om landbrukspolitikk og mer detaljerte avklaringer mellom partene i jordbruksoppgjøret.
Når det de siste månedene har vært diskusjon rundt inntektsbegrepet som brukes for jordbruket, må det løses gjennom en politisk prinisppiell diskusjon før Budsjettnemnda foretar endringer i sin måte å beregne resultatet på.
