Det er for tiden stort fokus på bondens inntjening. Lønnsomheten beregnes i jordbruksoppgjøret gjennom begrepet «vederlag til arbeid og egenkapital». Men det sier ingenting om hva som er godtgjørelse for innsatsen du gjør og hva som skal være til dekning av egenkapitalen.
Viser virkeligheten gjennom eksempler
Jorunalisten Øystein Heggdal i Norsk Landbruk har gitt et bidrag til å få diskusjonen ned fra et teoretisk til et praktisk plan. Han forsøker å illustrere hvordan en vil vurdere en utbyggingsplan ut fra bedriftsøkonomiske prinsipper.
Ved å gjennomgå ulike bygningskalkyler og driftsplaner har han vurdert investering og lønnsomhet for melkeproduksjon, ammeku og slaktegris. Byggekostnadene er fra 7 til 16 millioner kroner. Samtidig er erfaringstall for arbeidsforbruk hentet inn. De varierer fra 800 timer for slaktegrisproduksjonen til 2.700 timer for den største investeringen for melk.
Tåler ikke normal lønn
Beregningene viser at alle eksemplene gir overskudd etter dekningsbidrag og faste kostnader, inklusive avskrivninger. Videre i beregningene har Heggdal lagt inn reelle lønnskostnader med kr 300 per time. Dette kan virke høyt, men da må man ta med i vurderingen at satsen er brukt uten å vurdere om det er dag eller kveldstid og hverdag eller helg.
For storfeeksemplene er det et underskudd etter lønn på mellom kr 170.000 og 530.000. Årsaken til at de kommer så dårlig ut er at arbeidsinnsatsen er relativt høy. Slaktegriseksemplet er det eneste som balanserer med et overskudd på kr 10.000. Her er arbeidsinnsatsen og investeringen relativt sett lavere.
Må dekke renten selv
Kalkylen har tatt hensyn til avskrivninger. For enkelthets skyld regner Heggdal at avskrivningene er i størrelse omtrent på nivå med avdragene på lånet. Kostnaden som ikke er dekket så langt er renter. For en beregning av rentekostnad har han brukt 5 prosent.
For storfeeksemplene er det et underskudd etter lønn og renter på mellom kr 800.000 og 1,3 millioner. Slaktegrseksemplet viser nå også røde tall, med et underskudd på drøyt kr 400.000 i året.
Nødvendig å stille krav til inntjening
– Nå er det endelig blitt stort fokus på at bønder skal ha betalt for sin arbeidstid, så hvorfor legger vi ikke det inn i driftsplanene, spør distriktssjef for Landkreditt Bank, Peder Skåre i artikkelen i Norsk Landbruk..
– Driftsplanen må ta høyde for at bonden skal ha noe å leve av. Mange satser store beløp på nybygg, uten å stille krav til at det skal gi et fornuftig vederlag for arbeidet, og det er ikke bra. For om de er villige til å satse sånne summer for å få realisert nye prosjekter, uten å legge inn et snev av realistiske antakelser på timeforbruk og lønn, da har vi et problem, mener han.
