Gårdspriser mer enn doblet på 10 år

Foto: Gårdsbruk med tårnsilo

Gårder som selges i fri handel koster i snitt tett opp under 3 millioner i 2020. Antallet omsetninger er ganske konstant.

Pris på landbrukseiendommer solgt i fri handel er mer enn doblet siden 2010 og var i 2020 kr 2.946.000 i snitt. 13 prosent av eiendommene gikk for over 5 millioner. Halvparten av gårdene ble solgt for mer enn 2 millioner. Går vi tilbake til 2013 ble kun en av tre eiendommer solgt for mer enn 2 millioner.

Vurderer du å selge gården?

Kontakt oss i Landkreditt Eiendom

Større prisøkning enn i boligmarkedet

Det registreres en relativt kraftig prisøkning på gårder. Det kan derfor være naturlig å sammenligne utviklingen med boligprisene i samme periode. Ser vi på prisene for brukte eneboliger for hele landet, må vi helt tilbake til 2005-2006 for å kunne se en dobling av prisen fram til 2020.

Prisvariasjonene og utviklingen er naturligvis stor i landet. På topp ligger Oslo og Viken med 5,4 millioner. Fylkene Vestfold og Telemark og Rogaland ligger på henholdsvis 4,3 og 4,1 million. På bunn med drøyt 1,5 millioner finner vi Nord Norge, mens resten av landet ligger mellom 2 og 3 millioner.

Flere gårdsoverdragelser i 2020

Som følge av endring i inndeling i fylker har statistikken begrensninger når det gjelder å vise utviklingen over tid. Den mest markerte utviklingen har vært i Nordland med tredobling av prisen fra 2008. Prisen på gårder solgt i fri handel har på 12 år økt fra kr 550.000 til kr 1.552.000. 

Med 9.004 tinglyste overdragelser av landbrukseiendommer i Norge var antallet i 2020 drøyt fem prosent høyere enn 2019. Men de 10-15 siste årene har det kun vært variasjoner på noen få hundre opp og ned i forhold til et snitt på 8.800 årlig.

Flere bruker gården til bolig og fritid

Statistikken SSB presenterer, baserer seg på tinglysning av skjøte ved eiendomsoverdragelse. En del av opplysningene som hentes inn refererer til avkryssinger som ikke er kvalitetssikret og som ikke har noen konsekvens for dem som foretar avkryssingen. Dermed må noen av opplysningene tas med forbehold.

Et av spørsmålene er framtidig bruk av eiendommen. Her ser vi en tydelig økning i andelen som krysser av for at landbrukseiendommen skal brukes som bolig eller fritidseiendom. I 2020 er det 15 prosent flere som sier at det er formålet, enn de som krysset av for det året før.

Ser vi trenden over statistikkens periode (2006-2020) er det 40 prosent flere som vil bruke eiendommen som bolig og 22 prosent flere som vil bruke den til fritid. Parallelt med dette framkommer en svak nedgang over tid for bruk til landbruk. De tre siste årene har de laveste tallene med rundt 5.250 overdragelser årlig hvor det krysses av for at formålet er landbruk.