Forskningsprosjektet PRESIS skal gi norske gårdbrukere tilgang på brukervennlige og godt utprøvde teknologiske tjenester. Bak prosjektet står NIBIO, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og Norsk Landbruksrådgiving.
Risiko for feilinvestering
– Risikoen for feilinvesteringer i ny teknologi og programvare kan virke større enn noensinne. Det er mye «hype» og prat, men de færreste løsningene som tilbys til gårdbrukere kan vise til uavhengig kvalitetssikring eller veldokumenterte tilpasninger til norske særegenheter. Du vet ikke verdien av det du kjøper, sier forsker Kjersti Balke Hveem ved NIBIO.
I følge NIBIOs hjemmesider skal forskerne jobbe med å videreutvikle teknologiske løsninger for enda bedre presisjonsjordbruk, og samtidig sørge for at disse løsningene kommer ut i praksis til gårdene. Målet er at det skal bli brukbare produkter i praksis.
Må tilpasses norske forhold
– Vi jobber nå med å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at alle norske gårdbrukere som ønsker det får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold, sier Balke Hveem.
Hun forteller at de er godt i gang med innsamling av prøver og registrering av data som trengs for å forbedre og kvalitetssikre disse teknologiske tjenestene. Dette skjer eksempelvis gjennom å lage tildelingskart for gjødsel i korn, estimering av avling og kvalitet i eng ved hjelp av radiometriske målinger fra droner og system for kartlegging av rotugras i kornåker. De har utført 65 dronefly-oppdrag i åkere i Viken, Trøndelag, Innlandet og Rogaland denne sesongen.
Bonden må eie sine data
NIBIO ser det som et viktig element er at bonden selv skal ha eierskap til sine data. Derfor utvikles det lagringsløsninger for innsamlede data. Bruk av denne typen informasjonstjenester kan ha potensial til å redusere unødige klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, samtidig som det kan gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå.
– Tanken er at en bonde kan bestille droneflygning over åkeren sin, hvis han ikke vil fly selv. Data som samles inn via dronen lastes opp på nettet, hvor de vil bli lagret i vår løsning. Deretter kan de f.eks. prosesseres videre til et gjødslingskart som bonden kan laste ned i et format som gjødselsprederen forstår. Dette er unikt, slike løsninger finnes ikke i dag, i hvert fall ikke som er tilpasset norske forhold, sier forsker Kjersti Balke Hveem ved NIBIO.
