Ønsker mer satsing på jakt som næring

Etterspørselen etter jakt er stor, men det er få tilbydere som tjener så mye at det kan kalles næring.

I en rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), beskrives hva jakttilbyderne mener skal til for å lykkes med en satsing på jakt og jaktopplevelser i Norge. Potensialet er stort, men flere faktorer bremser utviklingen.

Få jaktentreprenører i Norge

I Europa anslår jegerorganisasjonen at jaktsektoren utgjør 102.500 arbeidsplasser og at Europas 6,7 millioner jegere bidrar med en omsetning tilsvarende 16 milliarder euro. I Sverige ble det i 2003 anslått at det var 260 jaktforetak, mens det åtte år senere var nærmere 1.300 foretak som drev jaktturisme.

Tilsvarende tall har vi ikke for Norge. Vi har større grad av passiv utnyttelse gjennom salg av jaktkort. Tallene fra en undersøkelse i 2018 tyder på at andelen som driver jaktturisme i Norge ikke har vokst i samme grad som i Sverige i perioden etter årtusenskiftet.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Vanskelig å få lønnsomhet

– Hos jaktrettighetshaverne ligger den største suksessfaktoren i å balansere arbeidsinnsatsen med inntektene. Høyt kostnadsnivå er noe som trekkes frem som en utfordring. Jaktentreprenørene peker på at hovedutfordringen er å ha nok volum til at virksomheten blir tilstrekkelig lønnsom, skriver NINA i rapporten.

En av hovedmotivasjonene er å utnytte infrastrukturen på eiendommen bedre. Dette innbefatter blant annet ledig kapasitet på overnattingsmuligheter. Det er derfor viktig å ha muligheten for en lengre driftssesong, ut over de første ukene av jakta. Dette kan inkludere at man må holde veier åpne ved å brøyte, slik at tilgangen til terreng eller overnatting holdes åpent lengre.

En annen suksessfaktor som nevnes, er nærhet til store befolkningssentra eller transportknutepunkt, som for eksempel flyplasser. De fleste av kundene bor i byer, og enkle adkomstmuligheter nevnes som en stor fordel.

Også formelle hindringer

Større og rasjonelle enheter nevnes som avgjørende for videre utvikling. Her møter mange jaktentreprenører på hinder knyttet til grunneiere som har større vektlegging av tradisjon og ønske om egen utnyttelse, enn av behovet for økonomisk avkastning.

Lovverket er laget for en annen tid og annen utnyttelse. Eksempelvis er nødvendig motorferdsel ved næringsmessig utøvelse av jakt, fiske, utleie av husvære og tilrettelegging for turer i dag ikke definert som næringsmessig motorferdsel. Utøver er dermed avhengig av enkelttillatelser, noe som kan være lite forutsigbart.

Norges Skogeierforbund peker også på at det er ulik praksis av merverdiavgiftsreglene mellom private og offentlige tilbydere av utmarkstjenester. Private tilbydere må betale merverdiavgift, noe offentlige tilbydere slipper. Offentlige tilbydere kan dermed tilby produkter billigere enn de private. Regelverket bør være det samme for alle tilbydere av utmarkstjenester.