Lysere tider for svineprodusentene

Underskudd på svinekjøtt og bedre erstatninger etter LA-MRSA, virker økonomisk positivt for svinebonden.

Prognoser fra Norsvin viser en forventet økning i dekningsbidrag per årspurke i kombinertproduksjon på 29 prosent i forhold til prognosen for avtaleåret 2019/2021. For en årspurke i smågrisproduksjon forventes økning på 25 prosent. Det forventes et dekningsbidrag på kr 388 per slaktegris, mens prognosen tidligere var kr 295.

– Etter flere år med svak lønnsomhet bidrar økt målpris (+kr 1,46) og et svinekjøttmarked i balanse til lønnsomhetsvekst i alle produksjonene. Dette er helt nødvendig for å gi rom for vedlikehold og investeringer, skriver Norsvin på sine hjemmesider.

Tomme lager 

Prognosen forutsetter målprisuttak og det er lagt inn en nedgang i omsetningsavgiften fra nyttår. Men det bør være mulig siden det nå er underskudd av svinekjøtt og lagrene av hel gris er tomme. Nå varsles import for å dekke forbruket.

– På mindre enn ett år er overskudd snudd til underskudd. Det ble etablert en utkjøpsordning for å redusere overskuddet, og markedsregulator oppfordret til reduksjon. Så kom koronautbruddet, og etterspørselen økte markant. Langt flere av oss var i Norge i grillsesongen enn det som er vanlig, og grensehandelen ble sterkt begrenset, sier seksjonssjef Harald Weie i Landbruksdirektoratet.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Nødvendig lønnsomhetsbedring

Det er også andre faktorer som virker i positv retning. Det er fortsatt effektivitetsforbedring gjennom flere avvente per årspurke, samt økt puljetillegg på slakt. I negativ retning kommer økt kraftfôrpris som er 7-11 øre høyere enn for ett år siden.

Norsvin anslår at det er behov for større vedlikehold og investeringer i cirka 70 prosent av norske grisehus. Økte krav til dyrevelferdstiltak, som areal og bruk av strø og rotemateriale, gjør også at mange svineprodusenter nå ser behov for investeringer for å sikre framtidsrettede løsninger.

Bedre erstatningsordning for LA-MRSA

I Norge skal hele besetningen slaktes ved funn av LA-MRSA-bakterier. I tillegg kommer kostnader til nødvendig sanering av innredning. LA-MRSA er ikke farlig for grisen, men den norske strategien hindrer at det bygger seg opp smittereservoarer som kan smitte til mennesker.

Da det ble gitt retningslinjer for erstatning i 2017, ble det gitt relativt stor reduksjon i erstatningen på grunn av nedskrivingssatsene for fjøs og innredning. Endringene nå betyr at bruksverdien av fjøs og innredning skal telle mer. I stedet for en flat avskrivning av bygninger og inventar, er nå bruksverdien i vesentlig større grad tatt hensyn til når erstatning skal utbetales. Endringene vil ha tilbakevirkende kraft for de som har måttet sanere etter 2017.

- Endringene betyr ikke at svinebøndene får full erstatning, men det er en vesentlig forbedring fra det eksisterende systemet, sier styremedlem i Norges Bondelag, John-Erik Skjelnes.