Melkeproduksjonen skal ned. Et av virkemidlene er at staten kjøper 40 tonn med kvote til en relativt god pris. 2. januar 2020 startet påmeldingen for de som ønsket å selge kvote. Interessen har vært stor. Allerede etter en uke var volumet mer enn fyllt opp.
Rask og stor interesse
Etter ett døgn hadde 338 bønder meldt inn kvote elektronisk for salg. Volumet utgjorde vel 30 millioner liter. Seks dager senere var antallet økt til 475 interesserte selgere og nær 43 tonn.
Kvoteeier kan selge hele eller deler av grunnkvoten. Minst 80 prosent av grunnkvotemengden som selges, må selges til staten til en fastsatt pris. Resten kan kvoteeieren selge privat innen egen produksjonsregion. Det er også mulig å selge hele grunnkvoten til staten for den fastsatte prisen.
Minst interesse i de store melkeregionene
De tre fylkene Innlandet, Rogaland og Trøndelag er de tre største melkeproduserende fylkene i Norge. Bøndene i disse fylkene har 900 av de snaut 1.600 tonn med melkekvote i Norge. Det betyr at 56 prosent av norsk melkeproduksjon skjer i disse tre fylkene.
Men per 8. januar hadde disse tre fylkene meldt inn for salg bare 16,7 millioner liter, noe som utgjør 39 prosent av samlet påmelding. Det viser tydelig at viljen til nedtrapping er minst i de mest aktive regionene.
Store distriktsvariasjoner
Statens kjøp av inntil 40 millioner tonn skal fordeles på de ulike regionene. For de nevnte tre fylkene Innlandet, Rogaland og Trøndelag er det derfor fortsatt mulig å melde inn 5,9 millioner liter kvote.
Men med unntak av Nordland og Finmark, som omtrent er i balanse mellom avsatt og påmeldt kvote, er avsatt volum mer enn fyllt opp i de andre regionene. I Agder er det meldt på mer enn dobbelt så stor kvote som avsatt. I Oslo og Akershus var avsatt kvote for oppkjøp 750.000 liter, mens det er meldt på 1.100.000 mer enn avsatt kvote.
Vestlandsutfordring
Det er flest selgere i de tidligere fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Her er det 159 foretak som har meldt inn kvoten for salg. Det betyr at hver tredje påmelding er fra denne delen av Vestlandet.
I 2019 var hver fjerde melkeprodusent i Norge fra dette området. De hadde en gjennomsnittskvote på 175 tonn. Kvotene som nå meldes på for salg er i snitt snaut 80 tonn. Men i disse områdene er det meldt på nesten 50 prosent mer enn det som er avsatt. Vi må ta dette som et signal om at det fortsatt vil skje en sterk strukturendring i melkeproduskjonen på Vestlandet.
