Gjødsling av skog er lønnsomt klimatiltak

Å gjødsle skog er lønnsomt. Når det også gis tilskudd og skattefordel, er dette et klimatiltak som bør prioriteres.

I utgangspunktet ligger lønnsomheten ved gjødsling i økt volumtilvekst og økt verditilvekst. Bruk av skogfond med skattefordel og tilskudd fra staten på 40 prosent, gjør at din egenandel blir rundt 20 prosent av totalkostnaden.

Avkastning på 15–45 prosent

– I all hovedsak, er det lønnsomt å gjødsle all skog på middels og god bonitet som skal avvirkes om 8-12 år. Altså ikke nødvendigvis kun høykvalitetsbestand, skriver Viken skog på sine hjemmesider.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Grunnprisen for gjødsling er hos Viken Skog kr 415 per dekar. Til gjengjeld gir gjødsling en økt tilvekst i 8-10 år. Det gir 1–2 kubikk ekstra volum per dekar. Verdien av kubikkmassen utgjør volumeffekten. Som en konsekvens av økt tilvekst blir det større dimensjoner som øker verdien på tømmeret, samt lavere driftskostnader. 

Denne gevinsten alene kan være like stor som volumeffekten. Skoggjødsling gir en årlig realforrentning av innsatt kapital på 15–35 prosent, forutsatt at man gjødsler rett bestand. I noen tilfeller kan avkastningen være opp mot 45 prosent, i følge Viken Skog.

Tilskudd og skattefordel

Det er mulig å bruke skogfond med skattefordel til gjødsling i skog. Når du bruker skogfondsordningen vil den årlige avkastningen på tiltaket være 10–25 prosent før vi ser på effekten av tilskudd. 

Med 40 prosent tilskudd, og ved å bruke skogfond til å dekke de resterende kostnadene, oppnås en samlet tilskuddseffekt som reduserer skogeiers reelle utlegg til 18 prosent av total kostnad ved 38,1 prosent marginalskatt, i følge et faktaark om gjødsling fra Skogkurs.

Søknad om tilskudd sendes til kommunen så snart som mulig etter at tiltaket er avsluttet. Det kan gis inntil 40 prosent tilskudd til gjødsling. Det må foreligge regning/faktura som dokumenterer utført gjødsling.

Effektivt klimatiltak

I «Klimakur 2030» lanseres skogen som en av løsningene. Skog binder gjennom fotosyntesen karbon. For hver kubikkmeter stammevirke i tilvekst binder 1,8 tonn CO2 i trærnes totale biomasse (greiner, rot, stamme). Tallene er beregnet for granskog, effekten er noe mindre i furuskog.

– Hvis et bestand på 100 dekar gjødsles som anbefalt og oppnår en gjennomsnittlig økt årlig tilvekst på 0,15 m3 pr dekar, bindes hvert år karbon tilsvarende 27 tonn CO2 mer i dette bestandet sammenlignet med hva det ville gjort uten gjødsling, skriver Skogkurs i faktaarket.

Aktuelt årlig areal for gjødsling ligger på 50–100 000 dekar. Årlig CO2-opptak som følge av gjødsling i et slikt omfang over en tiårsperiode kan anslås til 0,2 millioner tonn CO2. Norge har et totalt årlig klimagassutslipp på 50–60 millioner tonn.