Det er gode muligheter for å øke produksjonen av norsk korn. Dagens areal har nemlig et betydelig høyere avlingspotensial enn det som høstes, viser en gjennomgang fra forskere i NIBIO og NMBU.
Kanaliseringen snur
— Nedgangen i kornareal skjer ikke bare i de marginale kornområdene. Det er overraskende at kornproduksjonen går ned like mye i de gode områdene i sone 1 rundt Mjøsa og Oslofjorden som i de mindre gode kornområdene på Østlandet i sone 3, forteller prosjektlederne Astrid Een Thuen og Torbjørn Tufte i AgriAnalyse til Felleskjøpets hjemmesider.
De har skrevet rapporten «Arealutvikling og arealbruk – korn, gras og drøvtyggere» på oppdrag for Norsk Landbrukssamvirke og Norske Felleskjøp. Ting tyder på at kanaliseringspolitikken vi har hatt siden 1950-tallet ikke virker lenger. De siste 15 årene er kornarealet på Østlandet i arealsone 1 og 3 redusert med 343.000 dekar, mens grasarealet har økt med 216 .000 dekar.
Pris og lønnsomhet
De siste ti årene har norsk hvetepris økt med en drøy krone til kr 3,50 ved slutten av 2019. I samme periode har prisen på nord-amerikansk og europeisk hvete i hovedsak vært uforandret. Den internasjonale prisen er rundt to kroner per kilo, og har grovt sett svingt mellom halvannen og to kroner.
Men pris er ikke alt. I 2013 konkluderte en ekspertgruppe at lønnsomheten i kornproduksjon generelt er svak, og at det ikke hadde vært vekst i vederlaget til arbeid og kapital siden år 2000. Det er nok særlig de mindre brukene som merker at kornøkonomien er blitt dårligere og dermed finner andre alternativer.
Rom for økning av godt matkorn
På et kornmøte i Vestfold nylig pekte direktør i Felleskjøpet, Eli Reistad, på at det totale forbruket av matkorn går ned. Men andelen av norsk matkorn kan økes. Har kornet god nok kvalitet, kan 75 prosent av behovet for matkorn i Norge dekkes ved norsk produksjon. Det kan imidlertid se ut til at vi har nådd et tak for produksjon av høsthvete til baking. For å få mer hvete som gir gode nok bakeegenskaper, må det bli større produksjon av vårhvete.
Kraftfôrindustrien i Norge etterspør mer fôrhvete. Men samlet behov for norsk korn til kraftfôr vil i stor grad påvirkes av markedsutviklingen for kjøtt og melk i Norge.
