Driftskreditt sikrer betalingsevnen

Det er ofte lenge mellom de store lønningsdagene i landbruket, og det kan være krevende å ha god betalingsevne til enhver tid. En driftskreditt kan være svaret på problemet.

Det er en kjent problemstilling at inntektene og utgiftene ofte kommer på ulik tid i landbruket. Dette medfører at bonden kan ha god likviditet og velfylt konto i noen måneder av året, mens det i andre måneder kan være lite penger å betale de løpende kostnadene med.

En driftskreditt sørger for at du har en kredittramme tilgjengelig i periodene hvor betalingsevnen på gården er svak. Sikkerheten er i det som produseres på gården.

Les mer om driftskreditt

Driftskreditt er viktig for mange bønder for å ivareta en stabil betalingsevne gjennom året. 

 

Nyttig produkt for bønder

­­Lars Erik Lundby er distriktssjef for Landkreditt i Innlandet. Han møter daglig landbrukskundene i banken, og ser at mange produksjoner kan ha problemer med likviditeten i perioder.

– Produksjoner som har oppgjøret samlet til en gang i året vil ofte ha god nytte av en driftskreditt. Tar vi for eksempel en kornprodusent så har denne ofte all inntekt på høsten, mens alle investeringene må gjøres i forkant på våren, forklarer Lundby.

Han er glad for at driftskredittordningen i Landbruket ble opprettet for over 50 år siden, da samvirkeforetakene gikk sammen om å stille som garantister.

– Driftskredittordningen er unik fordi den tar sikkerhet i vareleveransene på gården fremfor fast eiendom. Dette kan være melk, kjøtt, korn og grønnsaker og gir bonden tilgang på stabil og rimelig kapital i de periodene der utgiftene er større enn inntektene, sier Lundby.

Han trekker frem flere produksjoner som eksempler på disse svingningene.

– De som driver med sau har, for utenom tilskuddet i februar, hele inntekten når lammene leveres om høsten, og svineprodusentene kan oppleve store svingninger på prisen gjennom året og årene i mellom. Da kan det være utfordrende å ha god likviditet til enhver tid.

Har gitt store besparelser for landbruket

På landsbasis er det over 12.500 bønder som har driftskreditt. Over 50 banker er tilknyttet ordningen, og det er til sammen bevilget over 5,3 milliarder kroner i kreditt.

Driftskredittordningen har historisk sett hatt svært lite tap, men på tross av dette har bankene opp gjennom åra beregnet en solid rentemargin.

Da Landkreditt Bank startet opp i 2002 var det en sterk motivasjon for samvirkebanken, som er eid av bøndene selv, å tilby en driftskreditt til god pris, og på denne måten være en prispresser i markedet.

Dette har over tid gitt en enorm besparelse for bøndene som har driftskreditt, både i Landkreditt, men også i andre banker.

Driftskredittordningen for landbruket har også en svært fordelaktig pris om vi ser denne ordningen opp mot tradisjonelle kassekreditter som tilbys for næringslivet. Ordningen har dermed bidratt til å spare landbruket for flere hundre millioner i kapitalkostnader.

Slik ble driftskredittordningen til

– Hvordan tror du landbruket hadde sett ut uten driftskredittordningen? Spør vi distriktssjefen.

– Driftskreditt er ofte viktig i en oppstartsfase, så mange hadde nok fått en tøffere økonomisk start uten denne. For en del bønder er nok driftskreditten rett og slett avgjørende for å kunne drive aktivt. Dette gjelder særlig der pantegrunnlaget ikke gir anledning til å ta opp større lån med pant i den faste eiendommen. Da er det vesentlig å kunne få en driftskreditt som en gunstig kortsiktig kreditt for å holde betalingsevnen stabil, mener Lundby.

– Landkreditt har av markedets beste betingelser på driftskreditt, og vi har kort behandlingstid i normale driftskredittsøknader, men en driftskreditt må selvsagt sees i forhold til kundens totale økonomi, avslutter distriktssjefen.

 

«Som man sår skal man høste» og «for å tjene penger må man bruke penger». Disse uttrykkene kjenner kornprodusenten på hvert år når utgiftene kommer før inntektene.