Store eller små bruk med melk

FOTO: NRF på beite
Det er mange små melkeprodusenter som må legge om til løsdrift hvis de skal være med videre. Hva er løsningen for Norge?

Strukturrasjonaliseringen i melkeproduksjonen har vært kraftig de siste årene. Det er få som bygger nytt uten at de samtidig utvider produksjonen. Men i EU har landene valgt forskjellig strategi.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

EU-land med ulike løsninger

Samtidig med at melkeproduksjonen har økt i EU de siste ti årene, har det skjedd en kraftig strukturrasjonalisering i de aller fleste landene. Norges landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Magnar Sundfør, har sett nærmere på hvordan noen av landene har løst det gjennom ulik valg av strategi. Fortsatt er det land med svært små melkebruk, som i Litauen, Polen og Estland.

Sundfør har sett nærmere på utviklingen i Sverige, Finland og Østerrike. Alle disse landene ble medlem i EU i 1995, men har tatt forskjellige valg knyttet til utviklingen i melkeproduksjonen. I Sverige er produksjonen redusert med nær 15 prosent, mens den i Østerrike er økt med 18 prosent. Til sammenligning har norsk melkeproduksjon i samme periode falt med 17-18 prosent.

Lykkelig som stor eller liten?

– Strukturutviklingen har vært sterk i Sverige siden 1995. I tidsrommet 1995 til 2019 har antall melkebruk blitt redusert med 81 prosent. Denne trenden fortsetter. Gjennomsnittlig antall kyr per bruk var 99 kyr i 2019, rapporterer Sundfør.

I Finland er reduksjonen i antal bruk like sterk, men snittbesetningen var på 49 kyr i 2019, altså omtrent halvparten av svenske melkeproduksjonsbruk. Til sammenligning regner vi rundt 30 kuer på et gjenomsnittlig norsk melkebruk.

Annerledeslandet Østerrike

Strukturutviklingen har også vært betydelig i Østerrike. I tidsrommet 1995 til 2019 har antall melkebruk blitt redusert med 62 prosent. Gjennomsnittlig antall kyr per bruk i Østerrike var 21 kyr i 2019. Men hva er så hovedforskjell i tankegang?

– Sverige og Finland har etter at de ble medlem i EU forsøkt å få økt konkurransekraft ved kraftig strukturrasjonalisering og stort sett konvensjonell drift, mens Østerrike har satset på en kvalitetsstrategi med økologisk drift, fôring kun på høy og GMO–fritt fôr. For Østerrike har dette medført en «lønnsom» produksjon der de har klart å opprettholde mange «små» bruk, skriver landbruksråden i sin analyse.

Reduserte kostnader eller høyere pris

Svenskene og finnene satset på rasjonalitet med mål om reduksjon i kostnader som løsning. Mens de fleste bygger for melkerobot i de nordiske landene, er det bare fem prosent av alle melkebruk i Østerrike som bruker melkeroboter.

Kvalitetsstrategien til Østerrike har medført 20 prosent økologisk produksjon og 20 prosent kun produsert på høy uten kraftfôr. De har lavere ytelse per ku, men tar det igjen gjennom høyere melkepris. Gjennom høy kvalitet har de også blitt attraktive på eksportmarkedet, blant annet til Tyskland, Italia og Kina.