NIBIO gir ut årboken Utsyn som foruten masse statistikk også inneholder analyse av de lange linjene. Endringen fra ett år til neste er kanskje ikke så tydelig, men når vi ser på lengre tidsperioder kommer endringene klarere fram.
– Utviklinga har gått frå eit arbeidsintensivt til eit kapital- og kunnskapsintensivt landbruk etter andre verdskrig. Gardsbruka er blitt færre, større og meir spesialiserte, sier landbruksøkonom Heidi Knutsen som har vært redaktør for årboken.
7 sider ved norsk landbruk
Færre og større bruk, kombinert med mer leiejord er den tydeligste trenden i landbruket. Av arealet som den enkelte bruker nå har til disposisjon, er nær halvparten leiejord. Økningen i størrelse skjer i liten grad gjennom oppkjøp av jord.
Parallelt med dette går bruk med husdyr karftig ned, samtidig som produksjonsvolumet totalt er på samme nivå. Det fine ordet for dette er produktivitetsvekst. I perioden 1990 til 2005 var den årlige veksten 4 prosent, omtrent det dobbelte av veksten industrien. Antall melkekuer har også gått nedover, samtidig som ytelsen per ku har økt. I 2019 melket snittkua 7.000 liter i året, en økning på 2.500 liter på 40 år.
Har kjøttforbruket nådd toppen?
Mens samlet volum har holdt seg ganske stabilt, har antall innbyggere i Norge økt. Forbruket av kjøtt fra husdyr var på sitt høyeste nivå i 2017, med et nivå som er omtrent dobbelt så høyt som tidlig på 1980-tallet. Med unntak av kylling, har forbruk av alle kjøttslag gått noe tilbake de siste to årene i følge statistikken fra NIBIO.
Forbrukertrender påvirker jordbruket både gjennom etterspørsel, men også gjennom holdninger. Et fjerde utviklingstrekk viser at arealet som blir drevet økologisk har gått ned med 14 prosent etter 2013. Kanskje er fokus mindre på økologi og mer på andre trender? I alle fall er det tallfestede målet for økologisk jordbruk i Norge tatt ut av Stortingsmeldingen om jordbruk.
Viktig rolle for næringslivet
Av andre side som NIBIO peker på er at det meste av kornet produsert i Norge, blir brukt til dyrefôr som kraftfôr. Av en normalårsproduksjon på litt over en million tonn korn, vil omtrent 80 prosent gå til kraftfôr. I 2017 var andelen matkorn 66 prosent, men ble redusert til til 36 prosent i 2018 på grunn av tørken dette året.
NIBIO peker også på betydningen av jordbruket for annet næringsliv. Nær hundre tusen personer i Norge har sitt arbeid i jordbruket eller nærings- og nytelsesindustrien. Da er ikke tatt med alle som i tillegg gjennom eksemplevis varetransport, byråkrati og lignende har sin arbeidsplass som følge av jordbrukets aktivtet.
Avslutningsvis nevnes betydningen av at ressursene er avhengig av geografi og klima. Slik som at innlandsfylkene har de store skogarealene. Det er også begrenset hva slags planteproduksjon i jordbruket som kan drives langt nord.
