Vil ha rask gårdsoverdragelse fra dødsbo

Foto: Gårdsbruk
Regjeringen foreslår at hvis det er en landbrukseiendom i et dødsbo må den overdras videre innen det har gått tre år.

Tall for 2019 viser at 4.633 av landbrukseiendommene i Norge inngår i et dødsbo. Vi snakker da om eiendommer med minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog. Fylkene Nordland, Troms, Hedmark og Trøndelag hadde det høyeste antallet slike eiendommer. I Nordland var tallet 623 landbrukseiendommer i dødsbo i 2019.

Uavklarte eierforhold negativt for landbruket

Driften av en landbrukseiendom vil normalt lide under fraværet av en aktiv eier. I tillegg kan driften av omliggende eiendommer påvirkes negativt av at en eiendom blir værende i et dødsbo over tid. Naboene kan for eksempel ha behov for samtykke til utvikling av eller deltakelse i felles prosjekter i området. Ligger eiendommen i et dødsbo, kan det være vanskelig å vite hvem man skal henvende seg til, det kan være problematisk for arvingene å bli enige om mulige tiltak, og arvingene kan ha ulike interesser i drifta.

– Dersom arvingene ikke vil over ta landbrukseiendommen, vil tidsfristen gi andre bønder mulighet til å overta jorda. Dels vil dette bidra til at den holdes i hevd, dels vil det bidra til å trygge næringsgrunnlaget for nabobruk som trenger tilleggsjord for å sikre eller utvikle driften på sine eiendommer, skriver Bondelaget i sitt høringssvar.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Dødsbo uten boplikt

Det ligger i sakens natur at det er vanskelig for et dødsbo å oppfylle boplikten. En del oppgjør av dødsbo utsettes nettopp av den grunn at det ikke er avklart hvem som skal overta eller at slekta synes det er bedre å beholde gården som fritidsbolig uten boplikt.

Konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt forutsetter at det foreligger et «erverv» av fast eiendom. Når en eiendom som oppfyller vilkårene for lovbestemt boplikt inngår i et dødsbo som enda ikke er skiftet, oppstår det ingen lovbestemt boplikt. Bakgrunnen er at fram til boet er skiftet, skjer det normalt ikke et «erverv» i henhold til konsesjonslovens regler.

Lovendring foreslår tre års frist

I høringsnotatet fra i sommer ble det foreslått at en landbrukseiendom i et dødsbo må være overført til en ny eier gjennom tinglyst hjemmel innen fem år fra arvefallet. Det vil ikke være et krav om at dødsboet forøvrig skal være oppgjort.

– Norges Bondelag mener at fristen bør settes til tre år. En slik frist vil gi arvingene tilstrekkelig med tid til å avklare hva de vil gjøre med eiendommen, samtidig som de får tid til å løse eventuelle uenigheter mellom seg. Det er viktig at tidsfristen ikke er for lang, siden en lengre frist kan medføre at arvingene utsetter beslutningen om hva de skal gjøre med landbrukseiendommen unødvendig lenge, skriver Bondelaget i sitt høringssvar.

Spørsmålet i høringsnotatet om det bør fastsettes en tidsfrist for hvor lenge et dødsbo kan ha en landbrukseiendom i sin besittelse, har fått bred støtte i høringen. Et klart flertall ønsket en kortere frist enn fem år. Nå foreslår regjeringen at en frist på tre år tas inn som en bestemmelse i den nye arveloven som trer i kraft 1. januar 2020.