Vega | Landbrukseiendom i full drift med melk og slaktgrisproduksjon | Våningshus fra 2002 | Kårbolig

Vega
Landbrukseiendom
Meglerinformasjon

Eiendomsmegler

Stian Søreng

Mobil:

90 23 32 11

Beliggenhet

Landbrukseiendommen "Eidem" ligger sjeldent fint til på sørvestsiden av øya Vega på Helgelandskysten. Her har du fantastisk fin utsikt utover storhavet og de spektakulære fjellene rundt. Fra eiendommen er det ca. 10 min kjøretur til tettstedet Gladstad med kommunesenter, barne - og ungdomsskole, butikker mv. Vega og øyene rundt er bare ett av åtte norske områder som står på UNESCO's liste over verdensarv.

Adkomst

Se vedlagt kartutsnitt.

Jord, skog og tun

Iflg. Nibio gårdskart er eiendommen på ca. 991,9 dekar fordelt på 11 teiger.

Arealet er fordelt slik:
Fulldyrket jord ca. 241,4 dekar
Overflatedyrka jord ca. 2 dekar
Innmarksbeite ca. 75 dekar
Produktiv skog ca. 65,5 dekar
Annet markslag ca. 597,1 dekar
Bebygd, vann, bre ca. 10,9 dekar
Sum arealer: ca. 991,9 dekar

Eiendommen har andel (1757/10000) i Vika grunneierlag, jordsameie som er på totalt 4380,3 dekar iflg. NIBIO gårdskart. I tillegg har eiendommen andel i et uregistrert jordsameie som er på totalt 91,8 dekar iflg. NIBIO gårdskart. 

NIBIO gårdskart over eiendommen, Vika grunneierlag (jordsameie) og uregistrert jordsameie finnes vedlagt i salgsoppgaven.


Melkekvote
Disponibel melkekvote utgjør 286.329 liter hvorav selveid disponibel grunnkvote utgjør 236.829 liter.
Det er muntlig avtale på den leide kvoten, 1 år i gangen. Avtalen gjelder ut 2024.

Kvotebrev finnes vedlagt i salgsoppgaven.

Kjøper overtar melkekvoten fra overtakelse med de rettigheter og forpliktelser som følger derav.

Interessenter anmodes om å gjøre seg kjent med regler for salg, utleiepriser mv. for melkekvoter. For ytterligere informasjon om melkekvotesystemet, priser m.m. gå inn på følgende linker:
www.landbruksdirektoratet.no
www.melkekvoter.no

Jakt

Jaktrettigheter tilligger eiendommen.

Innhold og standard

Det er følgende bebyggelse på gården:
- Våninghus
- Kårbolig
- Driftsbygning for gris
- Drifsbygning for melkeproduksjon
- Redskapshus
- Naust
- Stålhall som er felles for Eidem Beitelag. (gården har 1/6 del av bygningen gjennom Eidem Beitelag)


Våninghus
Byggeår: 2002. Tilbygg i 2013
Areal: Bruttoareal på ca. 237 kvm.

Boligen er oppført i bindingsverk på støpt betongplate. Kledd utvendig med liggende falset kledning. Taket er tekket med Decra stålpanneprofil. Vinduer av typen med isolerglass. Stor terrasse på to sider av boligen.

Boligen inneholder:
1. etasje: Kjøkken, stue, 2 soverom, kontor, bad, vaskerom, bod, trappegang
2. etasje: Kaldlager 30 m2 (uisloert loft), bod, bad og 3 soverom

Kårbolig
Byggeår: 1935
Areal: Bruttoareal på ca. 200 kvm.

Kårboligen er oppført i dels eldre tømmerkasse og dels bindingsverk på dels kjeller og ringmur. Kledd utvendig med eternitt på den eldste delen og stående kledning på den nyeste.  

Kårboligen inneholder:
Kjeller: Teknisk mm.
1. etasje: Kjøkken, stue, bad, grovkjøkken
2. etasje: 5 soverom

Det er tinglyst borett i kårhuset for Frits og Ragnhild Fredriksen 27.12.2000 med dagboknr 2990. Dokumentet finnes vedlagt i salgsoppgaven.  

Driftsbygning for gris
Byggeår: 2008
Areal: Bruttoareal på ca. 1.575 kvm.

Driftsbygningen er oppført i betong av Steinar Myhre AS. Taket er tekket med ståltak. Innredning og plan levert av AK-maskiner. Bygningen er bygget for smågrisproduksjon og det er levert opp mot 4000 smågris fra bygningen årlig. Nå drives det kombinert produksjon i 7 ukers puljedrift og levers en 12-1300 slaktegris pr år. Totalt har fjøset 90 fødebinger i 2 avdelinger + egen bedekningsavdeling.

Inneholder:
Kjeller: Gjødselkjeller
1. etasje: husdyrrom, kontor m/bad, smittesluse, strølager, teknisk rom. Utvendig står det 3 kraftforsiloer på henholdsvis 26 + 26 + 30 kbm.

Driftsbygning for melkeproduksjon
Byggeår: 1935. Tilbygg i 1973, 2014 og modernisert i 2001
Areal: Bruttoareal på ca. 740 kvm.

Driftsbygningen er oppført i delvis isolert bindingsverk og reisverk med stolpekonstruksjon på mur/betong. Kledd utvendig med stående kledning. Taket er tekket med metallplater. Bordkledning, tak og vinduer er i nyere tid skiftet på hele bygningen. Melkerobot (Lely A4) samt kraftforstasjon, gjødselskraperobot, kubørste og kalvedrikkautomat fra Lely. Bygningen har nytt melkerom på sørvestre side og kontor. Takstmann opplyser at bygningen fremstår i bra stand med god logistikk og dyrevelferdsmessige gode løsninger.

Redskapshus
Byggeår: 1978
Areal: Bruttoareal på ca. 150 kvm.

Redskapshuset er oppført i reisverk på støpt plate og delvis med ringmur. Kledd utvendig med stående kledning. Taket er tekket med metallplater. To skyveporter i front.

Naust
Byggeår: 1955
Areal: Bruttoareal på ca. 40 kvm.

Naustet er oppført i reisverk. Taket er tekket med bølgeblikk.

Landbrukstakst utarbeidet at Norsk Landbrukstakst ved takstmann Einar Otto Ingulfsvand fra august 2019 finnes vedlagt i salgsoppgaven. Det gjøres oppmerksom på takstens alder.

Bygningers arealer

Bolighus
Totalt BRA (bruksareal): 0 kvm

BRA-i totalt:
1. etasje:  kvm.
2. etasje:  kvm.
Kjeller:  kvm.

BRA-e totalt:
1. etasje:  kvm.
2. etasje:  kvm.
Kjeller:  kvm.

BRA-b totalt:
1. etasje:  kvm.
2. etasje:  kvm.

TBA totalt:

Informasjon om arealbegrepene Fra og med 1. januar 2024 er det innført nye arealkrav, arealbegrep og måleprinsipper for bygninger gjennom NS 3940:2023. Det innebærer bl.a. at tidligere begrep som p-rom (primærrom) og s-rom (sekundærrom) ikke lenger blir benyttet. De nye arealbegrepene for bolig er: BRA-i (Internt bruksareal) er areal innenfor omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, innvendig bod og rom for kommunikasjon mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet BRA-e (Eksternt bruksareal) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod.

BRA-b (Innglasset balkong) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som tilhører boenheten. TBA (Terrasse- og balkongareal) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. GUA (Gulvareal) og ALH (Areal med lav takhøyde) kan opplyses om dersom det er aktuelt for den spesifikke boligen. GUA og ALH skal bare oppgis sammen med BRA for å forhindre uklarhet om hva som er boligens bruksareal. Boligens bruksareal (BRA) utgjør totalt arealene for BRA-i, BRA-e og BRA-b, dvs.: BRA-i + BRA-e + BRA-b = BRA. Arealer for andre bygningstyper som ikke er bolig/fritidsbolig, f.eks. landbruksbygninger, opplyses som BRA (Bruksareal), og/eller BTA (Bruttoareal/Grunnflate). Ta kontakt med ansvarlig megler dersom det skulle være spørsmål knyttet til arealbegrepene.

Oppvarming, piper og ildsteder

Elektrisitet og vedfyring. Varmepumpe "luft til luft".

Reguleringsforhold

Eiendommen ligger utenfor regulert område iflg. Vega kommune. I kommuneplanens arealdel ligger gårdstunet i område avmerket som LNF-områder der spredt ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring er tillatt. Det gjøres oppmerksom på at deler av eiendommen ligger i område avmerket som Naturreservat, Båndlegging etter lov om naturvern samt friområde. Kartutsnitt av kommunedelplanen finnes vedlagt i salgsoppgaven.

Odel - Konsesjon

Kjøpet av eiendommen er konsesjonspliktig iht Lov om konsesjon. Salget er betinget av at kjøperen får innvilget konsesjon til avtalt pris og
øvrige avtalte betingelser. Dersom kjøperen ikke får innvilget konsesjon har partene intet å kreve overfor hverandre. Partene er forpliktet til å
undertegne Søknad og konsesjon samtidig med kontrakts underskrift.

Det er administrasjonen/politikerne i den aktuelle kommunen som er rette konsesjonsmyndighet. Noen viktige hovedelementer som kommunen
skal vurdere for at konsesjon skal gis er:

1. At kjøper vil oppfylle boplikt. Innflytting innen ett år etter tinglysning av skjøte og deretter boplikt på 5 år.
2. At den avtalte prisen for eiendommen er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, ref. rundskriv og retningslinjer.
3. At gården drives. Etter Jordlova skal fulldyrka areal holdes i hevd.

Følgende unntak for kommunens priskontroll følger av konsesjonsloven og tilhørende rundskriv:
1. Priskontroll ved erverv av bebygde landbrukseiendommer foretas kun for eiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord.
2. Ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, vil priskontrollen unnlates så fremt kjøpesummen er under kr. 3 500 000,-.

Ved spørsmål om konsesjon vennligst ta kontakt med eiendomsmegler.

Boligkjøperforsikring

Det gjøres oppmerksom på at kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven.

Oppgjør

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Tilbud om lånefinansiering og forsikringer

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt i salgsoppgaven. Alle bud, budforhøyelser og budendringer skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur. Bud inngis fortrinnsvis via budgivningsplattformen Tryggbudgivning.no på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Link til budskjema på Tryggbudgivning.no ligger tilgjengelig i nettannonsen på Finn.no, link kan også fås tilsendt av megler. Om ikke denne benyttes kan ordinært budskjema i salgsoppgaven brukes. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Bud og senere budforhøyelser/endringer bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Budforhøyelser bør derfor skje i god tid før fristens utløp. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

Lovanvendelse og kontraktsbetingelser

For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven  nneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene. I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye.

Selgers mangelsansvar NÅR DET GJELDER VÅNINGSHUSET PÅ EIENDOMMEN (heretter kalt eiendommen) reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3.

Dette innebærer i hovedtrekk at: Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8. Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at
eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven. Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Følgende gjelder både i og utenfor forbrukerkjøp: MED UNNTAK AV VÅNINGSHUSET OVERTAS DE ØVRIGE BYGNINGER OG EIENDOMMEN FORØVRIG i den stand den var ved kjøpers forutgående besiktigelse/gjennomgåelse. Ved en eventuell mangelsvurdering skal de alminnelige kjøpsrettslige prinsippene i Avhendingsloven §3-9 legges til grunn, dog slik at disse prinsippene fravikes slik at det kun kan gjøres gjeldende
at det foreligger mangel i følgende tilfeller:
1. Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser iht avtalen.
2. Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-7 og
Kjøpsloven §19 litra b).
3. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-8 og kjøpsloven
§19 litra a).
Risikoen for eventuelle skjulte feil som angitt i avhendingsloven §3-9 siste punktum og kjøpsloven §19 litra c) tilligger etter dette kjøper.  vhendingslovens §4-19 nr. 2 fravikes, slik at den absolutte reklamasjonsfristen settes til 1 - ett år etter overtakelsen.

Opplysninger om arealstørrelser i  salgsoppgaven er hentet fra NIBIO gårdskart, Vega kommune og landbrukstaksten på eiendommen.
Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.

Matrikkeinformasjon

  • Gårdsnummer: 17
  • Bruksnummer: 1
  • Fylkesnummer: 18
  • Fylkesnavn: Nordland
  • Kommunenummer: 1815
  • Kommuneområde: Vega
Les mer