Noen omtaler dette som kvartalshelvetet, all den tid et enkelt kvartal er en altfor kort tidsperiode for å bedømme hvordan et selskap egentlig gjør det.
For meg ligger det mye sannhet i det, selv om jeg erkjenner at mange der ute spiller aksjemarkedet med et helt annet tidsperspektiv enn jeg gjør. For et selskaps virkelige verdi er det den langsiktige utviklingen som teller. Derfor liker for eksempel jeg å sette søkelys på «rullerende tolv», det vil si hva selskapet har levert de siste fire kvartalene – eller med andre ord, det siste året. Da får man i alle fall glattet ut de kortsiktige svingningene noe.
Langsiktighet, og et snev av kortsiktig utålmodighet
For en investor som Landkreditt skal fokus være på langsiktig utvikling og endringer over tid i inntjening og lønnsomhet.
Men, det er også nødvendig å kombinere dette med en viss grad av kortsiktig utålmodighet, slik at man ikke faller i fellen med å tolke alt som kortsiktige hendelser og dermed bli helt pasifisert når det faktisk er reelle endringer på gang – det være seg positive eller negative.
På den andre siden gir kvartalshelvetet en puls på hva som skjer der ute. Ofte kommer det frem interessante opplysningen og innsikt i hvordan de underliggende sluttmarkedene utvikler seg, eller hvordan produkttrender går eller hvordan konkurrentene utvikler seg.
Dette kan være viktig informasjon hvis et selskap er vanskelig og komplekst å analysere «bottom up». Da er det godt å få en bredere pensel på selskapets sluttmarkeder. Ofte får en denne informasjonen ikke nødvendigvis fra selskapet selv, men i mange tilfeller vet å observere og analysere hva konkurrentene faktisk kommuniserer i sine rapporter.
Aksjemarked = Forventningsmarked
Kortsiktige kursreaksjoner ved resultatfremleggelser er et kapittel for seg selv. Hvordan leverer selskapet i forhold til FORVENTNINGENE, som er noe helt annet enn utviklingen i år over år i inntjening og lønnsomhet.
Det er viktig for alle å ha helt klart for seg at aksjemarkedet per definisjon er et forventningsmarked – det vil si at den aksjekursen vi observerer i dag gjenspeiler hva man forventer at selskapet skal levere i fremtiden.
Derfor hender det rett så ofte at selskapet leverer hva som virker å være gode eller sågar veldig gode tall for kvartalet isolert, men kursen faller fordi de kommer med uttalelser og kommentarer som avviker på en negativ måte med hensyn på det som var forventet.
Men så kan jo det motsatte skje også – selskapet leverer elendige tall for kvartalet, men kursen stiger voldsomt fordi uttalelsene og kommentarene denne gangen impliserer at ting ser mye bedre ut enn det folk hadde forventet i tiden fremover.
Ordet «forventninger» har jeg allerede brukt mange ganger i teksten så langt. Men forventninger er noe som kan styres, og sågar manipuleres.
Vi har allerede snakket om hvordan et selskap leverer i henhold til forventningene og dertil kursreaksjon, men noe av «spillet» er jo også hvordan selskapene kommuniserer og selskapsanalytikerne justerer sine forventninger i forkant av rapportene. Slik kan et selskap «alltid» overlevere, mens forventningene jo i realiteten var justert ned i forkant.
Det er ikke rart at man blir ganske schizofren ved å holde på med dette på heltid.
