Tilbakeholdt overskudd eies av aksjonærene. Selskaper blir ikke mindre verdt selv om utbytte holdes tilbake eller kanselleres. For oss i Landkreditt Forvaltning vil det avgjørende være at selskapenes utbyttepolitikk er uendret. En endring av utbyttepolitikk fra å betale utbytte til ikke å betale utbytte, vil imidlertid medføre at selskapet blir solgt ut av porteføljen.
Uteblitt utbytte gir konsekvenser
Hvorfor er det så viktig med utbytte? Fordi utbytte innebærer en forutsigbar kontantstrøm for investorer. Selskapenes eksistens er det aller viktigste, men utbytter som uteblir er uheldig. Mottakerne som forventer utbytte har som oftest planlagt hvordan disse kontantene skal anvendes.
Mange skal bare reinvestere disse i aksjemarkedet igjen, akkurat som Landkreditt Norden Utbytte. Andre har forpliktelser eller planer for mottatte utbytter, for eksempel privatpersoner som skal betale formuesskatt eller pensjonskasser som skal utbetale pensjoner. Følgelig må disse kontantene skaffes til veie på annet vis. En konsekvens kan være at det fører til salgspress av aksjer for å kunne frigjøre kontanter.
Gode rammebetingelser for bankene
Under finanskrisen i 2008/9 var det et stort fokus på å redde finansforetakene fra konkurs. Denne gangen er det ikke slik. Banker brukes for å lette den vanskelig situasjonen mange privatpersoner og bedrifter har kommet i når hele samfunnet nærmest stenger ned.
Bankene har fått senket kapitalkravene og fått økt lånetilgang i Norges Bank. Styringsrenten er senket slik at bankene kan senke sine lånerenter. Bankene har nå gode rammebetingelser for å kunne øke sine utlån.
Anmodet om å revurdere utbyttene
Finanstilsynet sendte tidligere i år brev til styrene i landets banker og forsikringsselskaper hvor det ble bedt om at allerede vedtatte utbytter skulle revurderes, underforstått reduseres for å styrke soliditeten. Svært mange har imøtekommet Finanstilsynets anmodning og senket utbyttene.
Senere kom Finanstilsynet med nytt brev, denne gang til Finansdepartementet, hvor det ble anbefalt at departementet skulle pålegge banker og forsikringsselskaper å holde tilbake utbytter. I Finansdepartementet ønsket man imidlertid ikke å utstede et slikt pålegg, men nøyde seg med å presisere at alle finansforetak burde avvente utdeling av utbytter.
Nødvendig med kutt i utbytter?
Siden finanskrisen har bankene massivt bygget opp egenkapital selv om det har vært betalt ut årlige utbytter. I 2009 hadde for eksempel DNB lånt ut 1150 milliarder kroner med en egenkapital på 100 milliarder kroner. Ved utløpet av året 2019 hadde banken lånt ut 1870 milliarder kroner med en egenkapital på 215 milliarder kroner. Dette innebærer at utlån i perioden har steget 60 prosent mens egenkapitalen har mer enn doblet seg. Under finanskrisen tapte DNB mindre enn 10 milliarder på utlån. I dag tjener banken årlig 30 milliarder før tap på utlån og skatter. Selv om tapene på utlån nå skulle bli 30 milliarder kroner (kommer ikke til å skje), vil det være uproblematisk i forhold til bankens kapitaldekning.
Som forvalter av Landkreditt Norden Utbytte ser jeg absolutt nødvendigheten av at banker er solide. Jeg synes også det er fornuftig å vise moderasjon når det gjelder utbytter – i alle fall til vi bedre ser omfanget av koronakrisen. Det er ingen tvil om at tapene i bankene kommer til å stige betydelig, men fra et veldig lavt nivå. Situasjonen de siste årene har vært mer at bankene har så mye egenkapital at de sliter med å forrente den. Norske banker er mer solide enn noen gang. Et pålegg om å kutte utbytter helt, synes imidlertid unødvendig.
