La det svinge!

Det svinger i aksjemarkedene, og den siste tiden har svingningene vært uvanlig store. Dette har skjedd før, og det kommer til å skje igjen. Heldigvis!


Sigurd Klev

Porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.

Vi opplever nå det største tilbakeslaget i både norsk økonomi og verdensøkonomien på flere tiår. Dette har naturlig nok preget utviklingen i aksjemarkedene. På Oslo Børs ble mer enn 30 prosent av aksjeverdiene barbert bort i et inferno som kulminerte den siste uken i mars. Deretter snudde pilene oppover igjen, og så langt har børsindeksen økt mer enn 30 prosent i verdi fra bunnen.

Fra panikk til optimisme

Frykt og panikk har blitt avløst av gryende optimisme. Usikkerheten har vært stor og er det fortsatt.

Norske myndigheter har møtt koronapandemien med drastiske tiltak. Og selv om samfunnet nå blir gradvis åpnet opp igjen, må vi forholde oss til smittevernregler, reiserestriksjoner og karantenebestemmelser i lang tid fremover.

Myndighetene har også servert en rekke tiltakspakker som skal støtte bedrifter og husholdninger med garantier, lån og kontantstøtte. Vi vil like fullt se virksomheter gå overende og arbeidsledigheten øke i tiden som kommer.

Avkastning og risiko

Det er vanlig å la kurssvingninger i finansmarkedene være et mål som beskriver risiko. Aksjer med store kurssvingninger anses å være mer risikable enn aksjer med mindre svingninger. Når vi inkluderer bankinnskudd i investeringsuniverset, så kan midler plasseres helt fritt for kursrisiko. (I norske banker er det praktisk talt risikofritt å ha innskudd på inntil to millioner kroner.)

Mange foretrekker å plassere sparepengene sine i banken. Deres fremtidige avkastning vil nødvendigvis bli lav og høyst sannsynlig negativ, når fremtidig kjøpekraft justeres for skatter og inflasjon.

Norges Bank reduserte nylig styringsrenten til null og signaliserte samtidig at det vil ta lang tid før renten vil bli positiv igjen. Det betyr at alle som vil opprettholde – og helst øke – kapitalens kjøpekraft fremover, må plassere sparemidlene i risikable investeringer.

Aksjefond kan være aktuelle investeringsalternativer; om så ikke med hele sparekapitalen, så kanskje med deler av denne. 

Hvilken krise?

Aksjefondet Landkreditt Utbytte (A) rundet syv år i februar mens koronakrisen eskalerte. Så gikk det bratt nedover. I løpet av fire uker i februar og mars falt verdiene i porteføljen dramatisk, og da alt så som mørkest ut – det var ironisk nok første børsdag etter vårjevndøgn – var andelsverdien i fondet redusert med en tredjedel.

Så snudde stemningen og kursutviklingen til det bedre, og i skrivende stund viser fondet positiv avkastning målt over de siste tolv månedene.

Fondet har nå blitt testet i finansielt ruskevær, i et økonomisk tilbakeslag vi ikke har sett maken til på flere tiår.

Risikabelt og lønnsomt

Selv synes jeg det er mer interessant å se på avkastning mellom kriser enn det som skjer i kriseperioder. Et mål på dette kan være gjennomsnittlig årlig avkastning siden Landkreditt Utbytte (A) ble etablert i februar 2013. I skrivende stund blinker det 12,7 prosent pro anno-avkastning på skjermen.

Det har definitivt vært lønnsomt å være investert i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs de siste årene. Det er heller ingen grunn til å tvile på at risikable investeringer vil gi høyere avkastning enn risikofri banksparing i fremtiden også. Ingen fornuftige investorer vil påta seg økt risiko uten at de samtidig øker den forventede avkastningen.

Men husk for all del dette: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning, som blant annet vil avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Fondets avkastning kan bli negativ som følge av kurstap.

Risiko og kurssvingninger er en forutsetning for avkastning utover risikofri rente. Dette skaper muligheter for alle som kan og vil øke kapitalens kjøpekraft over tid. Det vil fortsatt være risikabelt å investere i aksjer og egenkapitalbevis.

Heldigvis!