Syke bønder jobber som vanlig

For drøyt 20 prosent av bøndene skjer det oftere enn én gang i måneden at de jobber som ellers, selv om de kjenner seg syke og trolig ville valgt egen- eller sykemelding i en annen type jobb, viser undersøkelsen, som er utført av Agri analyse for Landkreditt.

I overkant av 27 prosent svarer at dette skjer jevnlig, med mindre enn tre måneders mellomrom.

– Opp mot halvparten av bøndene er med andre ord forholdsvis ofte i full sving, selv om de ikke er friske. Det bekymrer oss, og det er all grunn til å håpe at de finner det mulig å ta mer hensyn til kroppens signaler ved sykdom, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.

I tillegg oppgir mer enn 44 prosent at de en sjelden gang jobber selv om de kjenner seg syke, men at det går mer enn tre måneder mellom hver gang. Kun åtte prosent svarer at det aldri skjer.

Vanskelig dilemma

Resultatene i undersøkelsen synliggjør et vanskelig dilemma ved bondeyrket, ifølge Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk landbruksrådgivning (NLR). Stort ansvar for den daglige driften gjør i praksis ethvert sykefravær svært krevende, mener han.

– Det gjelder i særlig grad for husdyrbøndene. Mange liv er avhengige av deres daglige stell, og de setter dyra svært høyt. Da bli terskelen skyhøy for å droppe ut en dag, sier han.

Samtidig krever arbeidet fysisk styrke og mental tilstedeværelse, ikke minst knyttet til håndtering av store dyr og maskiner, så risikoen for ulykker øker når bonden er syk, påpeker Arnes.

– Endret struktur har dessuten gitt mye større bruk enn tidligere, så det er heller ikke så lett for en vikar å steppe inn i virksomheten. Tilgangen til avløsere er generelt sett også svært varierende.

Ved akutte hendelser er det vanlig at bønder i nabolaget stiller opp for hverandre på kort varsel, mener Arnes. Men fordi de alle er travelt opptatt har han mindre tro på grannelagene som en løsning ved mer alminnelig, sykdomsrelatert fravær.

Fornøyd med egen helse

Undersøkelsen fra Landkreditt viser også at bøndene generelt sett vurderer sin egen helse som god. På en skala der én betyr «svært dårlig» og fem betyr «svært god», krysser snaut 63 prosent av for enten fire eller fem.

– 27 prosent synes de hører hjemme midt på skalaen og gir seg selv en treer, mens 10 prosent mener det står dårligere til, og setter én eller to, sier Ane Wiig Syvertsen.

Svarene viser store aldersmessige forskjeller. Gårdbrukere over 60 år vurderer sin egen helse som klart dårligere enn gjennomsnittet.

– Yrket som bonde gir mye slitasje, så dette er kanskje ikke så overraskende. Samtidig understreker det betydningen av å vektlegge HMS-arbeidet på gården, lage gode rutiner og fase inn teknologi som avlaster kroppen best mulig.