Bondens sparing: - Alt er bedre enn ingenting

Er du en av de som skulle begynt å spare, men som bare ikke helt vet hvordan du skal få det til? – Begynn i det små, kanskje bare med et lite fast trekk til en sparekonto, anbefaler Kjetil Mauseth, rådgiver på landbruksavdelingen i Landkreditt Bank.

Er du en av de som skulle begynt å spare, men som bare ikke helt vet hvordan du skal få det til? – Begynn i det små, kanskje bare med et lite fast trekk til en sparekonto, anbefaler Kjetil Mauseth, rådgiver på landbruksavdelingen i Landkreditt Bank.

Både bonden og den vanlige forbrukeren har i det siste fått kjenne på kraftig kostnadsvekst, og mange er nok i en situasjon der det er nødvendig å snu litt ekstra på krona for å få månedsbudsjettet i havn. For bøndene kan i tillegg de siste månedene frem til tilskuddsutbetalingen tære hardt på likviditeten.

- I en slik situasjon kan det være ekstra vanskelig å begynne å spare, og mange ser nok at de gjerne skulle begynt sparingen da renten var lav. Likevel er det viktig å huske på at mange kan få til å spare litt. Det gjelder å begynne i det små, tipser Mauseth.

Viktig at bonden tenker på egen pensjon

Kjetil Mauseth er rådgiver på landbruksavdelingen i Landkreditt Bank, og sier at de aller fleste bøndene har god kontroll på egen økonomi. Likevel tror han en del kan bli enda flinkere med sparing. Både for å bygge en buffer for uforutsette utgifter, men også den langsiktige sparingen som skal sikre egen pensjon.

- Det er veldig viktig for bonden å spare til pensjon, siden du som bonde er en selvstendig næringsdrivende, og ikke har noen arbeidsgiver som sparer for deg, sier Mauseth.

Pensjonssparing i Norge er nemlig bygd opp av triangelet folketrygd, tjenestepensjon og individuell sparing. Arbeidstakere trenger bare å tenke på den individuelle sparingen, men som selvstendig næringsdrivende må du i tillegg ta hånd om tjenestepensjonen.

- Vi tilbyr produktene du trenger for både tjenestepensjon som selvstendig næringsdrivende og fondsprodukter for langsiktig individuell pensjonssparing, forklarer rådgiveren.

For det er lurt å tenke på pensjonssparingen tidligere enn du tror.

- Det er verdt å merke seg at om du sparer 1.000 kroner i måneden fra du er 25 til 35 år, og bare lar pengene stå urørt, så vil du ha mer på konto som 65-åring, enn om du sparer 1.000 kroner hver måned fra du er 35 til 65 år, sier Mauseth.

Ta kontakt for å få spareråd tilpasset deg

Mauseth vil imidlertid påpeke at det aldri er for sent å begynne med sparing, og at å spare litt alltid er bedre enn å ikke spare i det hele tatt.

- Det er mange måter å spare på, og det er ikke sikkert at du bør spare på samme måte som naboen. Det er derfor alltid lurt å ta en prat med oss i banken om hva som er sparemålet ditt, så kan vi sammen se på ulike sparemetoder som gjør at du kan nå målet, forklarer Mauseth.

Fordeler for bondelagsmedlemmer

For medlemmer i Norges Bondelag og/eller Landkreditt tilbyr Landkreditt egne spareprodukter med ekstra god rente.

- Vi har blant annet vekstkonto og høyrentekonto medlem. Disse sparekontoene har veldig gode betingelser og er forbeholdt de som er medlem i Landkreditt og/eller bondelaget, sier Mauseth.

Vekstkonto er en vanlig sparekonto, med ekstra god rente fra første krone, når sparebeløpet er over 100.000 kroner. Høyrentekonto medlem passer for sparebeløp over 500.000 kroner.

- Disse kontoene passer om du vil ha sparepengene lett tilgjengelig. For eksempel som en buffer, eller til de litt mer kortsiktige sparemålene. Vekstkonto har ingen uttaksbegrensninger, mens høyrentekontoen har fire årlige gebyrfrie uttak, forklarer Mauseth.

Les også: Så stor bør bufferen være

Gode betingelser for fremtidige bønder

For de som er unge og skal ta over gård, er det viktig å bygge opp egenkapital til gårdskjøpet som skal skje en gang i fremtiden. Boligsparing for ungdom (BSU) og gårdssparing for unge (GSU) er gode spareordninger, med svært gode renter.

- Sparer du det årlige maksbeløpet i både BSU og GSU fra du fyller 18 år, vil du bruke 11 år på å nå maksimalt sparebeløp for BSU og GSU på 550.000 kroner. Deretter kan GSU-kontoen forrente seg helt til du fyller 45 år. Da sitter du med en betydelig egenkapital på over 1,4 millioner kroner, forklarer Mauseth.

- Også her ser vi at et godt tips er å komme i gang tidlig, slik at pengene får god tid til å forrente seg, sier Mauseth.

Mange bekker små…

- Har du et siste tips om sparing på tampen?

- For alle som sliter med å komme i gang med sparing, kan Småsparing være et godt sted å begynne. Du kan enkelt sette opp dette i nettbanken, og får da et automatisk trekk på valgfritt beløp, hver gang du drar kortet. Da kan du spare uten at du merker det!

En gjennomsnittsnordmann drar i snitt kortet 500 ganger i året, og om trekket er på 20 kroner kan dette bli til 10.000 kroner spart i løpet av et år.

- Ellers er nok mitt beste råd å ta en prat med oss i banken, så finner vi frem til den beste løsningen for akkurat din sparing. Vi er ikke opptatt av at du skal spare mest mulig, men at du skal nå dine sparemål, og samtidig kunne leve et normalt liv, avslutter Mauseth.