Oslo Børs (OSEBX) steg 4,5 prosent i løpet av året. Vår hjemlige børs var likevel langt unna å være blant de sterkeste børsene i 2020. Globale aksjemarkeder målt ved Morgan Stanleys All Country Net Return Index (alle land) målt i amerikanske dollar endte året opp solide 16,3 prosent. Målt i norske kroner steg denne indeksen 13,3 prosent. Den norske kronen styrket seg med 2,6 prosent mot amerikanske dollar og svekket seg med 6,2 prosent mot euro i 2020. Kronen var meget svak i perioden rundt utbruddet av pandemien i mars, for så å styrke seg kraftig i løpet av andre halvår.
Utviklingen for aksjemarkedene i USA (S&P 500), Europa (Stoxx600) og Japan (Topix) viser henholdsvis pluss 16,3 prosent, pluss 1,5 prosent og pluss 4,8 prosent uttrykt i lokal valuta. Det amerikanske aksjemarkedet har et stort innslag av vekstselskaper som ble priset kraftig opp på forventninger om ekstremt lave renter som forventes å vare over lang tid.
Oljeprisen svingte også kraftig gjennom 2020. Året sett under ett falt nordsjøolje fra 66 dollar til 52 dollar per fat. I slutten av april var oljeprisen på sitt laveste for året, under 10 dollar per fat. OPEC pluss (inklusive blant annet Russland) gjennomførte ytterligere produksjonskutt i april for å balansere oljemarkedet.
Korona-pandemien skapte stor usikkerhet om fremtidig etterspørsel etter olje i forbindelse med delvis nedstengning av samfunnet. Mot slutten av året steg oljeprisen på forventninger om normalisering av etterspørselen igjen når en vaksine nå har kommet på plass.
Fallende statsrenter
De lange statsrentene i USA og i Norge falt i 2020. Renten på 10-års amerikansk stat falt fra 1,9 prosent til 0,9 prosent. På sitt laveste i april var den under 0,5 prosent. Frykt for svakere økonomisk vekst i forbindelse med koronapandemien, lavere sentralbankrenter og sentralbankenes massive støttekjøp av statspapirer, bidro til nedgangen i de lange rentene.
Den amerikanske sentralbanken senket sin styringsrente med 1,5 prosentpoeng med ett stort rentekutt i mars til 0,25 prosent. I Norge falt 10-års statsrente fra 1,6 prosent til 1,0 prosent. Norges Bank senket sin styringsrente i to omganger før sommeren fra 1,5 prosent til 0,0 prosent.
Turbulente kredittmarkeder
De internasjonale kredittmarkedene startet året pent og pyntelig, før det ble ekstremt turbulent i mars. Stor økonomisk usikkerhet grunnet koronapandemien ledet til en kraftig økning i risikopremiene. Denne økningen skjedde på ekstremt kort tid, sammenlignet med hva vi har sett i tidligere kriseperioder.
De ekstreme svingningene førte til at likviditeten i kredittmarkedene ble betydelig forverret, da ingen ønsket å påta seg risiko. Inn i andre halvår har kredittmarkedene gradvis normalisert seg, selv om kredittpåslagene fortsatt er noe høyere enn ved inngangen til 2020.
Utsikter 2021: Pandemien vil gradvis slippe taket
I forbindelse med pandemien ble verdenssamfunnet delvis stengt ned. Dette rammet økonomien bredt ved at etterspørsel, investeringer og produksjon falt kraftig. Det internasjonale pengefondet, IMF, prognostiserer et fall i den globale veksten i 2020 på anslagsvis 4,4 prosent. Dette innebærer den kraftigste økonomiske nedturen på mer enn hundre år. I 2021 forventer IMF at man er tilbake på vekstsporet med en oppgang i aktivitet på anslagsvis 5,2 prosent.
Men det er knyttet uvanlig stor usikkerhet til disse prognosene. Mye avhenger av kappløpet mellom den økte smittespredningen vi nå opplever på den ene siden, og massevaksineringen som nå er i gang på den andre siden. Trolig gjør man klokt i å ta høyde for delvis nedstengning av samfunnet et godt stykke ut i 2021. Deretter er det håp om en gradvis gjenåpning av samfunnet, bedring i arbeidsmarkedene og at privat forbruk og investeringer igjen vil ta seg opp.
Av positive elementer vi ellers tar med oss inn i 2021, er at Kongressen i USA i løpet av 12. time klarte å bli enige om en føderal støttepakke, og at EU og Storbritannia oppnådde enighet i Brexit-forhandlingene. Så er det fortsatt mange skjær i sjøen, hvor høy gjeld i bedriftssektoren, særlig i Kina, er et stort risikomoment. Men dette er ikke noe nytt og har vært håndterbart rimelig greit så langt.
De store internasjonale sentralbankene vil videreføre sine ekstremt kraftfulle kvantitative lettelser i pengepolitikken så lenge dette anses å være nødvendig. Det vil begrense den økonomiske nedturen ved å holde de lange rentene så lave som mulig. Derved stimuleres økonomien gjennom å øke investorenes risikoappetitt.
Utviklingen for norsk økonomi
Utviklingen for norsk økonomiavhenger av globale vekstutsikter og oljeprisen.
Norsk økonomi ser ut til å ha klart seg rimelig godt gjennom kriseåret 2020. Dette til tross for at vi i denne krisen ble rammet av både koronapandemi og et kraftig oljeprisfall.
Etter en kort periode med betydelig økt arbeidsledighet på vårparten, har ledigheten gradvis falt igjen til å ligge på rundt 4 prosent ved inngangen til 2021. Myndighetenes kraftige tiltakspakker har hjulpet godt. Noen krise i boligmarkedet har vi heller ikke opplevd. Snarere det motsatte, med stadig høyere boligpriser. Norges Banks rentesenkninger ser ut til å ha trumfet alle andre negative forhold.
Oljeprisen er et spesielt usikkerhetsmoment for norsk økonomi. Ved inngangen til 2021 har oljeprisen steget til over 50 amerikanske dollar per fat. I april i 2020 var oljeprisen under 10 amerikanske dollar per fat. Markedet diskonterer nå inn en rimelig rask bedring i verdensøkonomien og derved betydelig økt oljeetterspørsel fremover.
I det helt korte bildet kan imidlertid nye nedstenginger av samfunnet komme til å legge press på oljeprisen nedover. Men så lenge OPEC+ viderefører sine pålagte produksjonsbegrensninger, vil sannsynligvis ikke oljeprisen kollapse på nytt. Etter hvert som vaksineringen kommer på plass er det grunn til å tro at oljeprisen kan stige videre fra dagens nivå. I så fall er vi tilbake til oljepriser som norsk økonomi kan leve godt med fremover.
Håp om et godt 2021 i verdipapirmarkedene
Det er håp om et nytt godt år i verdipapirmarkedene i 2021 – men mye positivitet ligger allerede innbakt i aksjekursene
I etterkant av koronapandemien har vi vært vitne til store finanspolitiske tiltakspakker, kraftfulle rentesenkninger og enorme kvantitative lettelser. Dette har redusert de negative effektene på verdens-økonomien. Ved inngangen til 2021 synes investorene å håpe og tro på en rimelig hurtig innhenting i løpet av 2021. Det kan vise seg å være en litt for optimistisk tilnærming.
Aksjeanalytikerne ser for øyeblikket for seg en vekst i aggregerte selskapsresultater for de selskapene som inngår i verdensindeksen (alle land) på godt over 20 prosent fra 2020 til 2021. Slår det til, vil resultatene da være tilbake på et høyere nivå enn det de var i 2019. Det siste synes å være nokså urealistisk, i alle fall slik smittesituasjonen utvikler seg nå. Og det vil enda ta noe tid før massevaksinering er kommet på plass. Men på bakgrunn av at vi beholder store kvantitative lettelser og nullrenter en god stund til, kan også 2021 bli et rimelig godt år for aksjer.
