Den amerikanske samfunnsøkonomen Robert Solow fikk i 1987 en Nobelpris i økonomi. Han sa noe sånt som at «datamaskiner brukes overalt, men er ikke synlig når det gjelder produktivitetsforbedringer». Det samme kan kanskje sies om kunstig intelligens (KI), det er foreløpig lite synlig når det gjelder bedriftenes marginer og inntjeningsestimater. Men det vil nok bli det, utviklingen av KI er på full fart fremover. Bedrifter vurderer og implementerer systemer som på sikt vil gi bedre marginer og høyere lønnsomhet. Ved å investere kan man forenkle og forbedre arbeidsoppgaver og rutiner, ofte på bekostning av arbeidskraft.
Verdiskapning
En observasjon er at det vanligvis vil være den som først utvikler noe som vil ha et forsprang, som blir markedsleder og kanskje monopolist. Men når det gjelder KI er det ikke slik, det virker mer som det er beinhard konkurranse om å utvikle de beste modellene, noe som også medfører svært lave priser for brukerne. Kanskje er det slik at verdiskapningen ikke er selve produktet, men mer hvordan teknologien brukes av mennesker og selskaper.
Utallige bruksområder
KI er mye brukt innen kundeservice. Tar du kontakt med banken din er det ofte en chatrobot som møter deg først. Den er gjerne tilgjengelig hele døgnet og kanskje løser den problemet ditt. Hvis ikke blir du satt over til et menneske, men selvsagt bare i åpningstiden. Mer avansert bruk er for eksempel utvikling av avanserte stemmeanalyser for å oppnå økt salg. Dette gjøres via KI-agenter (programvare) som skal kunne identifisere mulige kjøpssignaler og dermed gi konkrete anbefalinger til de som jobber med salg og kundeoppfølging.
Påvirkning
Det er ganske sannsynlig at bruk av KI vil komme til å påvirke lønnsomheten negativt i noen bransjer. Altså at ny teknologi forstyrrer og påvirker eksisterende forretningsmodeller. Det vil bli mye billigere og lettere å utvikle programvare, som igjen vil medføre lavere lønnsomhet for selskaper som selger datautstyr. Kanskje blir det mindre etterspørsel etter konsulenter fordi kundene lettere selv kan skaffe seg nødvendig kunnskap.
Danske DSV er verdens største transportselskap målt i omsetning. Forleden falt aksjekursen nesten 10 prosent utfra en historie om at KI-løsninger kan gjøre dagens logistikktjenester overflødige. Det er vanskelig å forholde seg til slike forhold, men jeg tenker at dagens ledende aktører også vil ta i bruk ny teknologi og ha gode forutsetninger for å være ledene også i fremtiden.
Høy verdsettelse
Formuer er tjent og tapt på selskaper som forsøker å etablere og utvikle kommersielle KI plattformer. I USA er nå nærmere 1000 selskaper som defineres som enhjørninger, dvs private selskaper som er verdt mer enn 1 milliard dollar, de fleste av dem innen IT og KI. Ganske mange har nylig startet opp virksomheten. I vårt naboland Sverige er det ifølge Dagens Industri nærmere 100 selskaper som må betegnes som «startup- och teknikbolag» med verdi over 1 milliard svenske kroner. Et KI- selskap som heter Lovable er nå verdt 61 milliarder svenske kroner. For seks måneder siden var verdien 17 milliarder. Noen måneder før det igjen ikke med på listen i det hele tatt.
Avkastning og risiko
Jeg kan berolige med at selskaper med luftig prising, ingen inntjening i dag, men store ambisjoner for fremtiden ikke inngår i porteføljen til Landkreditt Norden Utbytte. Ikke at selskaper med stort potensiale er uinteressant, men mange KI selskaper vil ikke lykkes. En portefølje av slike selskaper kan selvsagt gi god avkastning, men risikoen er høy og verdiene vil svinge mye. De for tiden 37 selskapene i Landkreditt Norden Utbytte er godt etablerte selskaper som tjener penger og betaler utbytter. Det er et helt annet risikonivå. Det er selskaper som vil bruke KI som verktøy for bedre lønnsomhet i fremtiden.
