Aksjemarkedet lever av informasjon. Likevel behandles informasjon ofte som en vare som kan porsjoneres ut strategisk, holdes tilbake eller gis til noen få utvalgte. Det er ikke bare urettferdig – det er dyrt. Og kostnaden bæres ikke bare av de som sitter på utsiden av informasjonsstrømmen, men av hele økonomien.

Kostnaden ved å holde informasjon tilbake

Vi liker å tro at markedet er en rasjonell maskin som belønner innsikt og straffer uvitenhet. Men når informasjon ikke flyter, blir markedet mer lik et mørkt rom der aktørene famler etter signaler. Prisen på en aksje blir ikke et uttrykk for verdier og fremtidsutsikter, men for hvem som tilfeldigvis vet mest – eller minst. Det er en oppskrift på feilprising, og feilprising er ikke et abstrakt problem. Det er en direkte kostnad.

Når selskaper holder tilbake negativ informasjon, kan kursen holde seg kunstig høy – helt til sannheten kommer ut, og fallet blir desto brattere. Når positiv informasjon ikke kommuniseres, kan selskaper gå glipp av kapital de faktisk fortjener. I begge tilfeller blir kapitalen dårligere fordelt. Investorer tar beslutninger på feil grunnlag, og markedet mister sin evne til å fungere som en effektiv mekanisme for verdsetting. Det er som å bygge et hus på sand: det ser stabilt ut, helt til det plutselig ikke gjør det.

Men feilprising er bare én del av regnestykket. Den kanskje mest undervurderte kostnaden er volatilitet – også kalt svingninger. Når informasjon er knapp, blir markedet mer nervøst. Små nyanser tolkes som store signaler. Rykter får større kraft enn fakta. Investorer reagerer ikke på det som faktisk skjer, men på det de frykter kan skje. Resultatet er et marked som hopper og spretter, ikke fordi fundamentale forhold endrer seg, men fordi usikkerheten gjør det umulig å tolke dem.

Volatilitet i markedet

Volatilitet – eller svingninger - er ikke gratis. Den øker risikoen for alle som deltar i markedet. Den gjør kapital dyrere for selskaper som trenger å hente penger. Den skremmer bort småsparere, som ofte er de første til å trekke seg når markedet blir uforutsigbart. Og den gir profesjonelle aktører med tilgang til bedre informasjon et enda større fortrinn. Dermed forsterkes ulikhetene i markedet – og tilliten svekkes.

For tillit er kanskje den største skjulte kostnaden av alle. Aksjemarkedet fungerer bare så lenge deltakerne tror at spillereglene er rettferdige. Når informasjon holdes tilbake, oppstår en mistanke om at noen spiller med bedre kort enn andre. Eller bruker sine oppnådde posisjoner og privilegier på feil måte. Og ofte stemmer det. Store investorer kan kjøpe seg tilgang til alternative datakilder, algoritmer og analyser som vanlige investorer aldri får se. Selskaper kan gi «selektiv informasjon» til utvalgte analytikere. Meglerhus kan sitte på innsikt som aldri når offentligheten.

Informerte og de uinformerte

Når markedet deles i to – de informerte og de uinformerte – undergraves legitimiteten. Det er ikke tilfeldig at mange småsparere opplever aksjemarkedet som et kasino der huset alltid vinner. Det er heller ikke tilfeldig at hver større skandale – fra Enron til Wirecard – etterlater dype arr i markedets omdømme. Når informasjon holdes tilbake lenge nok, blir konsekvensene ikke bare store, men systemiske.

Teknologi har gjort problemet mer komplekst. På den ene siden har digitalisering gjort informasjon mer tilgjengelig enn noen gang. På den andre siden har den skapt nye former for asymmetri. Algoritmer kan analysere enorme datamengder i sanntid. Hedgefond kan kjøpe satellittbilder av parkeringsplasser for å forutsi salgstall. Store aktører kan betale for datatilgang som gir dem et forsprang på millisekunder. Dette er ikke nødvendigvis ulovlig. Men det er heller ikke gratis for markedet. Når konkurransefortrinnet flyttes fra analyse til datatilgang, er det ikke nødvendigvis den beste vurderingen som vinner, men den dyreste infrastrukturen. Det gjør det ikke enkelt for småsparere.

Informasjonsasymmetri

Selv de strengeste regelverk kan ikke forhindre alle former for informasjonsasymmetri. Det finnes alltid gråsoner, alltid rom for strategisk kommunikasjon, alltid muligheter for å holde tilbake akkurat nok til å være lovlig, men ikke nok til å være transparent.

Selskaper som prioriterer åpenhet, belønnes ofte med lavere kapitalkostnader og høyere tillit. Investorer som etterspør bedre informasjon, kan presse markedet i riktig retning. Analytikere og medier som stiller kritiske spørsmål, bidrar til å holde systemet i sjakk. Transparens er ikke bare et krav – det er en konkurransefordel.

For i et marked der informasjon er valuta, er åpenhet den mest undervurderte investeringen et selskap kan gjøre. Kostnaden ved å holde informasjon tilbake er høy, og den øker over tid.