Bildet viser bymiljø med bygg på tjuvholmen i Oslo

​Balanse mellom risiko og avkastning

Investerer man i aksjefond over tid har man historisk fått høyere avkastning enn om man velger andre muligheter med lavere risiko, typisk innskudd i bank eller rentefond.

Investerer man i aksjefond over tid har man historisk fått høyere avkastning enn om man velger andre muligheter med lavere risiko, typisk innskudd i bank eller rentefond.

Jeg pleier ofte å si at det er to ting som gjelder når man skal investere i aksjefond; man må være langsiktig og spre investeringene, for eksempel noe i Norge og noe i Norden. Et aksjefond består som oftest av et bredt spekter av selskaper i mange sektorer, noe som innebærer lavere risiko enn å investere i enkeltaksjer. Investering i et fond gir altså god diversifisering, og ved å investere i flere fond enda bedre diversifisering. Over lang tid er det ikke sikkert det ene fondet er vesentlig bedre enn det andre, men avkastningen blir mer jevn. Noen år er avkastningen på norske aksjer best, andre ganger er det øvrige børser i Norden som gir best avkastning.  

Renter 

Hvis investeringshorisonten er mer kortsiktig, er det best å ha pengene på en sparekonto i bank eller et rentefond som har investert i obligasjoner med lavere risiko. På mellomlang sikt, gjerne mer enn to år, kan obligasjoner med høy avkastning være et alternativ. Disse obligasjonene har høyere løpende rente, men også høyere risiko for tap fordi selskapene gjerne har lavere kredittkvalitet. Ved å investere i et fond får man et bredt utvalg av høyrenteobligasjoner slik at risikoen blir lavere enn å investere direkte i en obligasjon. 

Skatter 

Gevinster på aksjer og utbytte beskattes forskjellig fra renteinntekter på bank og avkastning på obligasjoner. Sistnevnte har en skatt på 22 prosent.

Gevinster på aksjer og utbytte beskattes også med 22 prosent, men her oppjusteres beregningsgrunnlaget med en faktor som for tiden er 1,72 slik at effektiv beskatning for aksjer blir 38 prosent.

Avkastningen for aksjefond før skatt må altså være høyere enn for rentefond før skatt for at investorene skal sitte igjen med samme avkastning etter skatt. Når risikoen ved å være investert i aksjer er høyere enn for obligasjoner bør også avkastningen være høyere – både før og etter skatt. 

Regneeksempel 

I Landkreditt har vi et høyrentefond som heter Landkreditt Extra. Siste ti år har fondet levert en årlig avkastning på litt over 6 prosent før skatt.

Vårt norske aksjefond heter Landkreditt Utbytte. Dette fondet har levert årlig avkastning siste ti år på litt over 12 prosent før skatt. 

Ser man på differansen etter skatt blir forskjellene mindre; 6 prosentpoeng årlig meravkastning blir redusert til knappe 3 prosentpoeng årlig meravkastning, noe som fortsatt er betydelig meravkastning for å ta høyre risiko.  

Betraktning 

Det finnes helt sikkert eksempler på perioder hvor avkastningen på obligasjoner har vært høyere enn for aksjer, men da gjerne kortere tidshorisonter. Investering i aksjefond er høyere risiko enn investering i høyrentefond, og vil over tid normalt gi en høyere avkastning.

Så hva velger man? Tidshorisonten på investeringen spiller selvsagt inn. Uansett om man sparer til egen pensjon eller for å hjelpe barna inn på boligmarkedet, tror jeg det er lurt å gjøre som forsikringsselskaper og pensjonskasser; ha litt i rentefond og litt i aksjefond, både i Norge og utenfor Norge.