Før du investerer må du stille deg et grunnleggende spørsmål: Er dette en del av ditt strategiske valg? Vi skal under dette temaet behandle flere typer investeringer, men felles for alle er at de må bidra til å oppfylle de målene du har. For å unngå feilinvesteringer bør du derfor bruke god tid på planleggingen. Det sies for bygningsplanlegging at i idéfasen kan det spares inn millionbeløp, i planleggingsfasen hundretusener og i byggefasen titusener. Dårlig planlegging og vesentlige endringer i byggefasen kan bli kostbart.
En investering gir deg mulighet til inntjening, men binder deg også over tid. Det er riktig av deg å vurdere hvilke alternativer du har til å investere i noe nytt. Kan det være ombygging av det gamle fjøset, leie av jorda til naboen eller å kjøpe brukt skurtresker alene eller sammen med naboen? Hvis du er usikker på din egen framtid som bonde, kan slike alternative løsninger være lettere å avslutte og dermed ha lavere risiko.
Kjøp av gård
Å kjøpe en gård er som regel den største investeringen du gjør som bonde. På fagsidene om Eierskifte vil du få tips enten du skal kjøpe gård i familien eller i det åpne markedet.
De fleste gårder i Norge er en kombinasjon av en bolig og næringseiendom. Du må derfor vurdere hvordan du skal vektlegge disse funksjonene i forhold til hverandre. Det er naturlig å vurdere hvilket potensial som ligger i gården du skal kjøpe og hvordan det kan utnyttes best mulig. Skal du drive næringsvirksomhet på gården, må du vurdere hvilke muligheter det er for produksjon på jord- og skogbruksarealet og i eksisterende bygninger. Det er framtidsrettet å vurdere mulighetene for utvidelse i tilfelle det blir ønskelig eller påkrevet.
Du må også vurdere hvilke utfordringer som er knyttet til investeringsbehov i bolighus og driftsbygninger og nivået på vedlikehold av bygninger. Undersøk også investeringsbehovet knyttet til for eksempel grøftetilstand på jorda, veier, tynning og skogsbilveier for å hente ut eldre hogstmoden skog.
Verdien av den gården du skal kjøpe fastsettes i prinsippet gjennom konsesjonslovens bestemmelser om verdsetting av landbrukseiendommer. Du kan lese mer om det under temaet Verdsetting under fagsidene for Eierskifte.
Ny driftsbygning
For mange har dagens driftsbygning utspilt sin rolle og må erstattes av en ny hvis produksjonen skal fortsette. Andre har en bygning som er relativt god, men som ikke oppfyller dagens krav til arbeidsmiljø, mekaniseringsønske og/eller dyrevelferd.
Rent økonomisk er det vanskelig å si noe generelt om ombygging i forhold til nybygg. Det vil være nærliggende å si at ombygging ofte vil komme rimeligere ut, men ikke gi et så fremtidsrettet resultat som ønskelig. En ombygging kan være en mer kortsiktig løsning fordi det ikke gir samme utvidelsesmulighet ved senere økning av produksjonen. Videre kan en ombygging gi færre muligheter til å velge de mest optimale innrednings- og mekaniseringsløsninger.
Du bør tenke mer på å spare framtidige byggekostnader enn å investere for overkapasitet nå. Det kan du gjøre ved se for deg hvordan neste byggetrinn skal bli ved for eksempel en utvidet besetning. Gjennom riktig tomtevalg og utforming av nybygget, kan neste byggetrinn være enklere og rimeligere å gjennomføre.
Banken er opptatt av alternativ bruk av driftsbygningen og vil vektlegge dette i sin verdivurdering av eiendommen.
Hjelp under planlegging
Norsk Landbruksrådgivning (NLR) har bygningsteknisk rådgivning og planlegging som ett av sine tjenestetilbud for bønder. Her kan du få uavhengig rådgiving og prosjektering. Rådgiverne samarbeider i et felles nettverk, der enkelte spesialiserer seg innenfor bestemte husdyrslag og tekniske løsninger.
NLR Maskinteknikk og presisjonslandbruk
Du får også rimelig hjelp til planleggingen ved å bruke de bygningsfirmaene som selger ferdige byggløsninger. Leverandører av teknisk utstyr som innredning og mekanisering kan også bistå med rådgivning. Ved vurdering av deres innsats må du huske på at de som regel tilbyr deg løsninger som de selv selger. Du må legge vekt på helhetsløsninger, det vil si at bygg og tekniske løsninger sammen skal gi en god funksjonalitet for driftsbygningen i framtida. Bruk derfor tid på å vurdere funksjonaliteten ved selv å se at det fungerer godt i praksis.
Tilbud eller anbud
Bønder er ulike når det gjelder å være kremmere. De som har evner til det, kan spare tid og penger ved å hente inn pristilbud og gjøre innkjøp til rett tid. Men husk at du her møter profesjonelle folk på andre siden av bordet. Søk derfor profesjonell bistand til utforming av tilbudsdokument. Generelt kan vi si at tilbud er mer aktuelt enn anbud i landbruket. Prisoverslag/kalkyle er uforpliktende og lite spesifikt. Vurder totalentreprise eller oppsplitting av oppdraget der det inngås separate kontrakter på for eksempel rørlegger- eller elektrikerarbeid.
Egeninnsats
Vurder hvor aktiv du kan være i byggeprosessen uten at det går ut over den ordinære drifta på gården. Se mer om dette under Egenkapital og egeninnsats. Vær kritisk til hva du er dyktig til. Gå ikke inn på områder som krever mye tid til opplæring. Gå gjennom arbeidsoppgavene og vurder hva du skal prioritere. Hvordan kan din arbeidskraft og gårdens ressurser utnyttes optimalt ved en utbygging? Egeninnsats og egne materialer må vurderes opp mot å kjøpe inn tjenestene og midlene.
Byggeledelse
Byggelederoppgaven kan være krevende og det forutsetter at den som har ansvaret er kompetent til å utføre oppgaven. Ved større utbygginger bør du vurdere å la en profesjonell byggeleder ta ansvaret.
Det kan være fristende å ta på seg byggelederoppgaven selv. Skulle noe gå galt så må kontrakter og dokumentasjon være i orden. En profesjonell byggeleder vil uansett kunne være godt å støtte seg på hvis du skulle ta ansvaret selv. Banken er opptatt av at det ikke skjer uforutsette ting som medfører ekstra kostnader og økt finansieringsbehov i byggefasen.
Økonomiske utfordringer
Utbyggingen må finansieres med langsiktig finansiering. Kontroller at bygget er tilstrekkelig finansiert og at det er tatt høyde for uforutsette utgifter. Det er også viktig å være oppmerksom på kapitalbehovet til merverdiavgift i byggeperioden. Drøft med regnskapsføreren din om du bør ha momsoppgjør annen hver måned.
Erfaringer fra krisebruk og konkurser viser at det ofte er i tilknytning til raske utvidelser av produksjonen, dårlig byggeledelse og ved at man tar i bruk nye og ukjente metoder, at en økonomisk krise kan oppstå. Spesielt må du ha fokus på de likviditetsmessige utfordringene i denne fasen. Det gjelder utlagt merverdiavgift, etterslep på regninger, uforutsette startkostnader og tid før første oppgjør for produktene kommer.
En undersøkelse fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viser resultatet at første driftsår etter investeringen med få unntak ga dårligere resultat enn siste år før investeringen. Videre var resultatet lavere enn budsjettert. Når du lager et budsjett for investeringen er det viktig at du følger opp likviditeten hyppig gjennom investeringen og fram til produksjonen er i normal gjenge. Du bør videre ha en oppfølging av driftsplanen din de nærmeste 3-5 årene etter investeringen.
Tilleggsjord
Skal du kjøpe tilleggsjord, vil verdien i prinsippet bestemmes gjennom konsesjonslovens bestemmelser om verdsetting av landbrukseiendommer. Du kan lese mer om det under temaet Verdsetting under fagsidene for Eierskifte.
For jord og skog beregnes en verdi ut fra hva som er normalt avlingsnivå eller tilvekst. Målet er å finne ut hva investeringen kan forrente. Årlig netto avkastning (grunnrente) kapitaliseres derfor opp med en rente fastsatt av myndighetene, for tiden 4 %.
For tilleggsjord aksepteres verdier som ligger inntil 50 % høyere. Bakgrunnen for dette er at det forventes at du har en rasjonaliseringsgevinst ved kjøpet av tilleggsjorda. Det vil si at du må ha som mål at du får utnyttet driftsapparatet ditt mer effektivt, uten å foreta større nyinvesteringer.
Den høyere kostnaden på tilleggsjord gjør at du må vurdere om dette er en riktig investering i forhold til eventuell leie. Som regel blir kostnaden lavere for deg ved å leie jorda enn å eie den. Noen hevder at leid jord gir større fleksibilitet og mindre risiko. Andre vektlegger at eid jord gir bedre grunnlag for investeringer i grøfting og vedlikehold av jorda.
Maskiner og redskap
Investering i maskiner og redskap skiller seg ut fra andre investeringer ved at de som regel er noe rimeligere og kan enklere selges hvis det blir nødvendig. På den annen side taper de seg i verdi mye raskere enn andre investeringer.
Ofte er den økonomiske problemstillingen om du skal beholde den traktoren du har noen år til eller kjøpe ny. Normalt vil variasjonen i bruk av drivstoff holde seg noenlunde konstant i løpet av en maskins brukstid og variasjonen i forsikring over tid utgjør heller ikke de helt store beløpene. Du står da igjen med at det er renter og verditap (kapitalkostnadene) som må holdes opp mot kostnadene til vedlikehold. Når vedlikeholdskostnadene overstiger kapitalkostnadene er det økonomisk lønnsomt å bytte.
Normalt vil du aldri få så høye kostnader til vedlikehold at det lønner seg å bytte til nytt, men det kan lønne seg å bytte til brukt traktor. Vedlikeholdskostnadene blir høyere enn ved en ny traktor, men det du sparer ved lavere kapitalkostnader på en brukt traktor er mer betydningsfullt.
Et alternativ til å investere selv er å investere sammen med en kollega eller å leie. Fordelen er at kostnaden som regel blir lavere enn om man skulle hatt maskinen selv. Ulempen er at man ikke alltid får utført arbeidet når man selv vil. Vi skal ikke undervurdere rettidskostnadene, men for mange er følelsen av manglende frihet avgjørende for valget. Flere av utfordringene kan reduseres ved en god avtale med sameier/utleier på forhånd.
Skatteeffekten ved en maskininvestering er ikke et selvstendig argument for å foreta en investering. Skatten endrer ikke prioriteringen ved valg mellom ulike maskininvesteringer. Skatteeffekten av en investering skjer over tid gjennom avskrivningene. Spart skatt i framtiden er mindre verd enn spart skatt i dag. Av den grunn vil alltid vedlikehold være skattemessig mer gunstig enn investering.
Maskinteknikk er etablert som rådgivingsområde i Norsk Landbruksrådgiving. De har kompetanse på blant annet valg, innstilling og bruk av maskiner og mekaniseringsøkonomi.
