Ørsta - Landbrukseiendom på 467 daa hvorav 59,3 daa er dyrket jord og 282,5 daa produktiv skog - To boenheter

Eiendommen ligger landlig og fritt til på Remen i bygda Vartdal i Ørsta. Flott utsikt utover Vartdalsfjorden, Hareidlandet og fjellene rundt. Kort vei til nærbutikk på Vartdal og ca. 15 min kjøretur til Ørsta og ca. 25 min til Volda. Reisetiden til Ålesund er ca. 45 min.

Se vedlagt kartutsnitt.

flg. Nibio gårdskart er eiendommen totalt på 467,5 dekar.

Arealet er fordelt slik:

Fulldyrket jord: 59,3 dekar

Innmarksbeite: 54 dekar

Produktiv skog: 282,5 dekar

Annet markslag: 66 dekar

Bebygd, vann, bre: 5,7 dekar

Sum arealer: 467,5 dekar

I tillegg har eiendommen en ideel andel i et uregistrert jordsameie som er på totalt 706,6 dekar.

NIBIO gårdskart over eiendommen og uregistrert jordsameie finnes vedlagt.

Andel i Sande Beitelag SA. For nærmere info se: sandebeitelag.no

Selger leier ca. 191 dekar fulldyrka jord, ca. 9 dekar overflatedyrka eng og ca. 40 dekar innmarksbeite. Muntlige avtaler fra år til år.

Det er utarbeidet skogbruksplan på eiendommen i 2008, men Allskog er i ferd med å utarbeide en ny plan. Utdrag fra skogbruksplanen dat. 16.06.2008 finnes vedlagt. Det er ikke tatt ut skog etter 2008.

Disponert grunnkvote for 2025 er 150.709 liter. Kvotebrev finnes vedlagt i salgsoppgaven.

Kjøper overtar melkekvoten fra overtakelse med de rettigheter og forpliktelser som følger derav.

Interessenter anmodes om å gjøre seg kjent med regler for salg, utleiepriser mv. for melkekvoter. For ytterligere informasjon om melkekvotesystemet, priser m.m. gå inn på følgende linker:

www.landbruksdirektoratet.no

www.melkekvoter.no

Eiendommen er medlem av Vartdal utmarkslag som forvalter jakt i området. Det jaktes i hovedsak på hjort, men også noe småvilt. Nærværende eiendom har erfaringsvis fått tildelt ca. 4 hjort pr. jaktsesong, men tildelingen varierer fra en tildelingsperiode til en annen. For ytterligere informasjon om jakta, ta kontakt med leder i utmarkslaget Viggå Håvoll, tlf. 47904426.

Byggeår: 1952. Tilbygg i 1991

Areal: Bruksareal på ca. 324 kvm.

Våningshuset er oppført i bindingsverk på grunnmur av betong og isolerte element (Vartdalmur). Taket er tekket med betongtakstein. Vinduer av typen med isolerglass. Takoverbygd inngangsparti. Stor markterrasse med utestue og veranda i loftsetasjen.

Våningshuset inneholder

Hoveddel:

Kjeller: gang, bod/tek.rom, mellomgang, kjølerom med bod, kjellerstue og kjøkken.

1. Etasje: gang, bad, kjøkken og stue.

2 Etasje: gang, bad, 2 soverom og stue

Kårdel/utleiedel

Kjeller: vindfang, mellomgang, to boder, bad og stue.

1. Etasje: gang, bad/vaskerom, kjøkken og stue

2. Etasje: gang, bod, bad, to soverom og kott

Byggeår: 1979. Tilbygg og ombygging 2012-2014.

Areal: Bruttoareal på ca. 1154 kvm.

Driftsbygningen er oppført i bindingsverk på betong. Kledd utvendig med metallplater og trekledning. Saltakkontruksjon tekket med metallplater. Husdyretasjen med plate mot kjeller i armert betong, stålrister og skrapeanlegg og forbrett etter midten i kufjøset. DeLaval melkeanlegg med 4 organer og pumpe i verkstedet. Skinnegående TKS grovforvogn. Datastyrt DeLaval skinnegående kraftforautomat til melkekua. Mekanisk lufting med Brevik luftblander. Husdyretasjen er støpt med slett plate med oppkant og påstøyp, isolasjon og pussplate (tanken skal være at det da er enklere å bygge om). 

Driftsbygningen inneholder

Kjeller: gjødsellager (under ku- og grisefjøs samt ungdyravdeling), siloer og verkstedrom.

Hovedetasje: fjøsgang, sanitærrom, teknisk gang, kontor, melkerom, melkekufjøs med 20 båsplassar, ungdyravdeling, rom mellom ungdyravd. og de 2 siloene for-/lagerom mot låvebrua, grisefjøs utan innredning men med kalveboksar. Utvendig stålsilo med/fôrskrue ved fjøsinngang.

Låve: Overbygd låvebru, kjøre-/lagerlåve og 2 betong surforsiloer.

Byggeår: 2005

Areal: Bruttoareal på ca. 365 kvm. (inkl. loft). Hovedetasjen 185 kvm.

Redskapshuset er oppført i bindingsverk på betongplate med ringmur. Kledd utvendig med stående og liggende kledning. Taket er tekket med metallplater. Skyveporter i front.

Redskapshuset inneholder

Hovedetasje: redskapsrom med 5 porter i front.

Loft: muligheter for lagring på takstolene (lagring av materialer).

Byggeår: 1942. Modernisering/ombygging i 1965 og 1984

Areal: Bruttoareal på ca. 464 kvm.

Driftsbygningen er oppført i bindingsverk på grunnmur/kjellermur i betong. Kledd utvendig med stående kledning. Taket er tekket med metallplater. Husdyretasjen har betong i gulv og i himling.

Driftsbygningen inneholder

Kjeller: gjødsellager og lagerom under del av bygget

Hovedetasje: husdyrrom for gris

Låve: lagerl samt 2 Helly Hansen siloar.

Mesanin: Lager

Byggeår: Ukjent

Areal: Bruttoareal på ca. 55 kvm.

Bygningen er oppført  med betongvegger til oppunder rafta. Saltakkonstruksjon av rundstokker tekket med metallplater. Bygningen er falleferdig og brukes som et enkelt jakttårn og litt lager.

Inneholder

Kjeller: tidligere gjødselkjeller

Hovedetasje: tidligere lager

Hems: tidligere lager

Byggeår: Ukjent

Areal: Bruttoareal på ca. 42 kvm.

Naustet er oppført i enkel reisverk med naturstein på bak - og sidevegg. Kledd utvendig med trekledning. Taket er tekket med metallplater. Dobbel treport mot sjøen som ble slått inn av store bølger for noen år siden (er ikke reparert).

Tilstandsrapport dat. 24.04.25 utarbeidet av Uavhengig Takstingeniør Lars Olav Tvergrov og Landbrukstakst dat. 02.05.25 utarbeidet av Sivilagronom og MNT Landbruk Even Øverbø finnes vedlagt.

Elektrisitet og vedfyring.

Mesteparten av eiendommen ligger utenfor regulert område iflg. Ørsta kommune. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avmerket som LNF-område (Planid: RTK-0110). Deler av eiendommen ligger i skredfaresone. Kartutsnitt fra kommuneplanens arealdel finnes vedlagt i salgsoppgaven. 

Naustet ligger i regulert område iflg. Ørsta kommune.(Planid: RTK-8607) Reguleringsplan med bestemmelser for Vartdal strandområde fås ved henvendelse til megler.

Deler av det uregistrerte jordsameie ligger i regulert hytteområde. Reguleringsplan med bestemmelser for Hytteplan Skorgedalen fås ved henvendelse til megler.

Kjøpet av eiendommen er konsesjonspliktig iht Lov om konsesjon. Salget er betinget av at kjøperen får innvilget konsesjon til avtalt pris og

øvrige avtalte betingelser. Dersom kjøperen ikke får innvilget konsesjon har partene intet å kreve overfor hverandre. Partene er forpliktet til å

undertegne Søknad og konsesjon samtidig med kontrakts underskrift.

Det er administrasjonen/politikerne i den aktuelle kommunen som er rette konsesjonsmyndighet. Noen viktige hovedelementer som kommunen

skal vurdere for at konsesjon skal gis er:

1. At kjøper vil oppfylle boplikt. Innflytting innen ett år etter tinglysning av skjøte og deretter boplikt på 5 år.

2. At den avtalte prisen for eiendommen er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, ref. rundskriv og retningslinjer.

3. At gården drives. Etter Jordlova skal fulldyrka areal holdes i hevd.

Følgende unntak for kommunens priskontroll følger av konsesjonsloven og tilhørende rundskriv:

1. Priskontroll ved erverv av bebygde landbrukseiendommer foretas kun for eiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord.

2. Ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, vil priskontrollen unnlates så fremt kjøpesummen er under kr. 3 500 000,-.

Ved spørsmål om konsesjon vennligst ta kontakt med eiendomsmegler.

Odelsgaranti: Det er odel på eiendommen, men det er ikke kjent at noen av de odelsberettigete ønsker eiendommen løst på odel. Dersom eiendommen mot formodning blir løst på odel, er selgeren forpliktet å tilbakeføre kjøpers tap/differansen mellom kjøpesummen for den faste eiendommen og odelstaksten når dette er endelig fastsatt, dog oppad begrenset til nærværende odelsgaranti. Inntil spørsmålet om odelsløsning er avklart skal 10% av kjøpesummen for den faste eiendommen stå på meglers klientkonto og ikke bli utbetalt til selger. Beløpet skal stå som sikkerhet for kjøpers eventuelle tap som følge av at odelsløsningssummen har blir satt lavere enn kjøpesummen for den faste eiendommen. Dersom tapet blir større enn tilbakeholdt beløp, er dette kjøperens fulle og hele økonomiske ansvar, og kan ikke rettes som krav mot selger. Kjøper må selv bære eventuelle saksomkostninger, samt øvrige utgifter i forbindelse med et evt. krav om odelsløsning, herunder et evt. tap av påløpte utgifter til dokumentavgift og tinglysningsgebyrer. Videre skjer alle påkostninger, investeringer eller liknende for kjøpers risiko fra overtakelse til endelig odelstakst er fastsatt, og det kan ikke reises krav mot selger som følge av tap ved slike påkostninger, investeringer eller lignende. Kjøper plikter å holde eiendommen forsvarlig ved like fra overtakelse til endelig odelstakst er rettskraftig, slik at den ikke forringes. Dersom eiendommen er blitt forringet grunnet manglende vedlikehold, og dette må antas å ha fått betydning for odelstaksten, reduseres nærværende odelsgaranti tilsvarende den forringelse som skyldes det manglende vedlikehold. Dersom kjøper har hogd ut skog i perioden fra overtakelse til rettskraftig odelstakst foreligger, reduseres garantiansvaret tilsvarende det nettobeløp (før skatt og skogavgift) som kjøper har innvunnet ved lik hogst. Dersom kjøper begjærer overskjønn uten selgers skriftlige samtykke og overskjønnet blir satt lavere enn underskjønnet, kan kjøper ikke kreve dekket annen differanse enn forskjellen mellom salgssummen og underskjønnet. Odelssøksmål må reises av de odelsberettigede innen 6 mnd. fra tinglysing av skjøtet.

Det gjøres oppmerksom på at forbrukerkjøpere har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven. Kjøpere som handler som ledd i næringsvirksomhet har ikke anledning til å tegne boligkjøperforsikring iht. vilkår fra forsikringsselskapet.

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt i salgsoppgaven. Alle bud, budforhøyelser og budendringer skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur.Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur/BankID. Bud inngis fortrinnsvis via budgivningsplattformen Tryggbudgivning.no på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID. Link til budskjema på Tryggbudgivning.no ligger tilgjengelig i nettannonsen på Finn.no, link kan også fås tilsendt av megler. Om ikke denne benyttes kan ordinært budskjema i salgsoppgaven brukes. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt.

Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Megler skal heller ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet skal holdes skjult (hemmelig) for andre budgivere og interessenter. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen.

Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Bud og senere budforhøyelser/endringer bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Budforhøyelser bør derfor skje i god tid før fristens utløp. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven  inneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene. I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye.

Selgers mangelsansvar NÅR DET GJELDER VÅNINGSHUSET PÅ EIENDOMMEN (heretter kalt eiendommen) reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3.

Dette innebærer i hovedtrekk at: Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8. Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at

eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven. Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Følgende gjelder både i og utenfor forbrukerkjøp: MED UNNTAK AV VÅNINGSHUSET OVERTAS DE ØVRIGE BYGNINGER OG EIENDOMMEN FORØVRIG i den stand den var ved kjøpers forutgående besiktigelse/gjennomgåelse. Ved en eventuell mangelsvurdering skal de alminnelige kjøpsrettslige prinsippene i Avhendingsloven §3-9 legges til grunn, dog slik at disse prinsippene fravikes slik at det kun kan gjøres gjeldende

at det foreligger mangel i følgende tilfeller:

1. Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser iht avtalen.

2. Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-7 og

Kjøpsloven §19 litra b).

3. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-8 og kjøpsloven

§19 litra a).

Risikoen for eventuelle skjulte feil som angitt i avhendingsloven §3-9 siste punktum og kjøpsloven §19 litra c) tilligger etter dette kjøper.  Avhendingslovens §4-19 nr. 2 fravikes, slik at den absolutte reklamasjonsfristen settes til 1 - ett år etter overtakelsen.

Selger er forpliktet til å holde våningshuset fullverdiforsikret frem til overtagelsesdagen. Dersom eiendommen blir utsatt for skade ved brann eller andre forhold som dekkes av forsikringen før overtagelse, har kjøper rett til å tre inn i forsikringsavtalen med de rettigheter og forpliktelser som følger derav.

Opplysninger om arealstørrelser i  salgsoppgaven er hentet fra NIBIO gårdskart, Ørsta kommune, tilstandsrapporten og landbrukstaksten på eiendommen.

Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.