Gårdsbruk med 2 tun, jaktområder i Setesdals vesthei med 5 jakthytter

Velkommen til Setesdalsvegen 2396 og 2388 i Bygland kommune. Eiendommen består to tun som tilsammen utgjør en driftsenhet. Eiendommen har store heiområder som er godt egnet for småviltjakt, og har stølsbygninger/hytter som er godt egnet til utleie i forbindelse med jakt og fiske og friluftsliv.

Eiendommene ligger på Heggland, fint plassert ved vestbredden av elva Otra omkranset av fjell og heiområde. Det er ca 8 km til Ose hvor det er butikk og bensinstasjon og det er ca 27 km til kommunesenteret på Bygland.

Se kartlink på finn.no

I følge Nibio sitt gårdskart har eiendommen følgende arealfordeling:

Fulldyrket jord: 49,4 daa.

Innmakrsbeite: 7,2 daa.

Skog m/svært høy bonitet: 0 daa.

Skog m/høy bonitet: 222,4 daa.

Skog m/middels bonitet: 366,5 daa.

Skog m/lav bonitet: 375,8 daa.

Uproduktiv skog: 232,7 daa.

Myr: 147 daa.

Jorddekt fastmark: 12,8 daa.

Skrinn fastmark: 1 939 daa.

Bebygd, vann, bre og annet: 4 445,2 daa.

Ikke kartlagt areal: 23 390,4 daa.

Totalt: 31 188,4 daa.

Det er tillagt 0,3 daa. som er andel i sameiet 4/43 (andel i tidligere riksvei).

Storviltjakta er organisert med storvald og jaktlag. Eiendommen hører med i Frøysnes - Langeid

storvald. Storvaldet som omfatter flere jaktlag dekker et areal på ca. 100 000 dekar storviltareal.

Gnr/bnr 4/4 og 5/8 er videre med i Tveit og Heggland jaktlag som har et areal på om lag 33 500

dekar storviltareal. Storviltareal for elg og hjort er areal som ligger lavere enn høydekvote 750 meter

over havet. 4/4 har 13,39 % andel og 4/4 9,28 % andel av storviltjakta. Tildeling av storvilt i

jaktlaget for jaktsesongen 2024: elg: 2 ungdyr. hjort: 1bukk, 1 spissbukk, 1 hind og 1 kalv. Rådyr er

i praksis fritt. (Opplysningskilde Olav Straume). Storviltjakta i jaktlaget Tveit - Heggland leies bort.

Leien blir fordelt mellom grunneierne i forhold til de enkeltes andel, og det er opplyst at beløpet som

tilfaller gården for elg og hjortejakt for 2024 var Kr. 6782,00.

Eiendommens heiområder er definert som villreinområde.Det er opplyst at det ikke er reinsdyr i

heiene nær Heggland, men det kan forekomme dyr i den vestlige teigen. Det tildeles allikevel kort i

til jaktlaget. Reinskortene kan brukes i eget vald eller selges og brukes i andre jaktområder lenger

nord i Setesdalsheiene hvor det er bedre tilgang til dyr.

I tillegg kommer småviltjakt som vil si rype, skogsfugl, hare m.m.

Eiendommen har store heiområder som er godt egnet for småviltjakt, og har stølsbygninger/hytter

som er godt egnet til utleie i forbindelse med jakt og fiske og friluftsliv.

De vestlige teigene er på ca. 22210 daa. og all småviltjakt, reinsdyrjakt og fiske har vært utleid på

skriftlig avtale for tidsrommet 2014-2023, med opsjon på ytterligere 10 år. Det foreligger ny avtale

gjeldende fra 2024-2033, men avtalen er ikke undertegnet, og det er opplyst at den ikke vil bli

videreført. For 2024 er det betalt årlige leie på kr. 52000,-. Avtalen gjelder også rett til definert bruk

av bygningene mot at leietaker har oppført 3 av bygningene på området, og skal/har vedlikeholdt

leide bygningene for sin regning. Leietaker har kunne brukt bomveien fra Beinsvann til Ånebjør,

med adkomst vi Bortelid i Åseral kommune i den varme årstiden mot å betale kr. 600,- pr. tur til eier

av veien. Om vinteren kan det brukes snøscooter. Det er løyve til 18 turer inn i verneområdet pr. år.

(Opplysningskilde Hans Ivar Larsen).

Da avtalen ikke blir fornyet, vurderes verdien av småvilt og reinsdyrjakta etter dagens marked.

Da det er godt med bygninger for overnatting og båter som ligger ved vestre og østre Langsvatn bør

en vurdere å dele småviltjakta opp i mindre vald enn slik det var i den gamle leieavtalen.

Fugle og småviltjakt på øvre teiger har så langt en kjenner til ikke bortleid.

Det er godt med fin ørret, snittstørrelse er 3-4 hekto, i begge Langsvatn. (Opplydningskilde Hans

Ivar Larsen) Fiskeretten i Langsvatnene har vært utleid samen med jakta i området. I tillegg er det

fiskerett i Otra.

Verdien av jakt og fiske er fastsatt etter erfaringspriser og er vurdert til kr.3,50 pr daa. av et jaktbart areal

på 30000 daa. Beløpet er kapitalisert med 5 %.

Informasjon innhentet fra landbrukstakst foretatt av byggmester Toralf Skuland datert 12.04.25.

Setesdalsvegen 2396

Våningshus:

1. etg.: gang, toalettrom, bad, gang, kjøkken, 2 stuer, soverom/lager

2. etg.: Gang, 4 soverom,

Loft: gang, 2 arbeidsrom

Uthus

Garasje/redskapshus

Setesdalsvegen 2388

Våningshus:

1. etg.: vf, bod, gang, kjøkken, stue, soverom

2. etg.: gang. 4 soverom.

Kjeller: disp rom

Stabbur

Gammel dritsbygning

Carport

Eiendommen har 2 drifttun, begge med våningshus og div. driftsbygninger.

Våningshus: Opprinnelig byggeår er iflg. Norges eiendommer 1860, sist modernisert og

tilbygget med bad en gang på 1990 tallet.

1. etasje: 112 kvm.

2. etasje: 99 kvm.

Loft: 34 kvm.

Totalt: 245 kvm

Uthus: Byggeår ukjent

Bruksarealet (BRA) er 30 m2.

Redskapshus/Garasje: Byggeår 1/2 part 1995 annen 1/2 part 2015

Grunnflaten (BTA) er ca. 204 m2.

Våningshus: Byggeår 1960, tilbygget i 1983

Kjeller: 77 kvm.

1. etasje: 87 kvm.

Loft: 70 kvm.

Totalt: 234 kvm.

Uthus/Driftsbygning: Byggeår iflg. Norges bebyggelse 1953

Grunnflaten er ca. 160 m2, og inneholder garasje gjødselkjeller, div. husdyr og lager-rom og låve. Bod

under låvebroen.

Garasje: Byggeår ukjent, men nyere

Grunnflaten er ca. 34 m2.

Stabbur: Byggeår er på 1800 tallet iflg. Sefrak registeret.

Boligene oppvarmes med vedovn og strøm.

Det foreligger avviksrapport for ildsteder i Setesdalsvegen 2396, det er ukjent for megler om disse avvikene er "tettet" og det blir kjøpers ansvar å eventuelt kontrollere dette.

Eiendommen ligger i LNF område og har etter kommuneplan og delplan følgende delareal/hensynsoner

Kommuneplan

Gnr. 4, bnr. 4

Delareal 88 303 kvm

Arealbruk LNF-område i sjø og vassdrag,Nåværende

Delareal 5 719 125 kvm

Arealbruk LNF-område,Nåværende

Delareal 427 kvm

Arealbruk Fritidsbebyggelse,Nåværende

Delareal 21 747 954 kvm

ArealbrukBåndlegging etter lov om naturvern,Nåværende

Gnr 5, bnr 8

Delarealer Delareal 2 492 354 kvm

Arealbruk LNF-område,Nåværende

Delareal 16 377 kvm

Arealbruk LNF-område i sjø og vassdrag,Nåværende

Delareal 1 122 389 kvm

ArealbrukBåndlegging etter lov om naturvern,Nåværende

Kommunedelplan KDP10 Heggland Tveit Sordal Id 2013010

Gnr. 4, bnr. 4

Delareal 407 kvm

ArealbrukBruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone,Nåværende

Delareal 36 089 kvm

Arealbruk Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) (utgått),Nåværende

Delareal 28 274 kvm

KPHensynsonenavnH310

KPFare Ras- og skredfare

Delareal 9 506 kvm

KPHensynsonenavnH320_33

KPFare Flomfare

Gnr. 5, bnr. 8

Delareal 75 136 kvm

KPHensynsonenavnH310

KPFare Ras- og skredfare

Delareal 59 kvm

ArealbrukBruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone,Nåværende

Delareal 75 077 kvm

Arealbruk Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) (utgått),Nåværende

Delareal 14 497 kvm

KPHensynsonenavnH320_33

KPFare Flomfare

Kommunedelplan KDP12 Langeid Granheim Id 2013012

Gnr. 4, bnr. 4

Delareal 1 933 kvm

ArealbrukBruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone,Nåværende

Delareal 24 227 kvm

KPHensynsonenavnH320_10

KPFare Flomfare

Delareal 89 429 kvm

KPHensynsonenavnH310

KPFare Ras- og skredfare

Delareal 103 065 kvm

Arealbruk Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) (utgått),Nåværende

Delareal 427 kvm

Arealbruk Fritidsbebyggelse,Nåværende

Gnr. 5, bnr. 8

Delareal 38 kvm

ArealbrukBruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone,Nåværende

Delareal 6 534 kvm

Arealbruk Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) (utgått),Nåværende

Delareal 6 091 kvm

KPHensynsonenavnH320_10

KPFare Flomfare

Eiendommen selges som et dødsbo og selger har ikke inngående kjennskap til eiendommen og det er av den grunn ikke utfyllt egenerklæring fra selger. Det påhviler derfor kjøper en større undersøkelsesplikt.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven. Det er kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon. Utfyllende informasjon om konsesjonsrisikoen står beskrevet i salgsoppgaven.

Det er opparbeidet odel på eiendommen. Selger fraskriver seg sin odelsrett ved salg

Det gjøres oppmerksom på at forbrukerkjøpere har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven. Kjøpere som handler som ledd i næringsvirksomhet har ikke anledning til å tegne boligkjøperforsikring iht. vilkår fra forsikringsselskapet.

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt i salgsoppgaven. Alle bud, budforhøyelser og budendringer skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur. Bud inngis fortrinnsvis via budgivningsplattformen Tryggbudgivning.no på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Link til budskjema på Tryggbudgivning.no ligger tilgjengelig i nettannonsen på Finn.no, link kan også fås tilsendt av megler. Om ikke denne benyttes kan ordinært budskjema i salgsoppgaven brukes. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Bud og senere budforhøyelser/endringer bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Budforhøyelser bør derfor skje i god tid før fristens utløp. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Selgers eventuelle mangelsansvar og kjøpers undersøkelsesplikt reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3. Det er vedtatt endringer i avhendingsloven som trådte i kraft 01.01.2022. Som følge av endringene vil det gjelde ulike regler, om kjøper er en forbrukerkjøper eller ikke. Dette er redegjort for nedenfor: Følgende gjelder ved salg til forbrukerkjøper*: * Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven inneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren, tilstandsrapport fra bygningssakkyndig, egenerklæring fra selger og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene.

I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye. Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8. Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven. Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

Følgende gjelder ved salg til noen som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet (ikke-forbrukerkjøper): Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Ved spørsmål, kontakt megler for mer informasjon. I alle tilfeller forutsettes det, med mindre annet er avtalt, at hjemmel overføres til kjøper ved overtakelse.