Kotsøy - Småbruk på 737 daa, hvorav 12 daa fulldyrket. Setervoll ved Storburusjøen. Fiskerett i Gaula. Jaktrettigheter.

Eiendommen ligger på østsiden av lakseelven Gaula under 5 minutters biltur fra tettstedet Kotsøy og under en time fra Trondheim. Setervollen ligger ved Storburusjøen, et attraktivt område for jakt, fiske og rekreasjon. Viser til vedlagt nabolagsprofil.

Viser til kart.

Eiendommen består av i alt 736,6 dekar eiendomsgrunn, hvorav 11,7 dekar fulldyrket, 0,3 dekar innmarksbeite, 121,4 dekar produktiv skog, 578,9 dekar annet markslag og 24,3 dekar vei/tun/annet. Eiendommen har strandlinje både mot Gaula og Storburusjøen. I tillegg har eiendommen en ideell andel i et utmarkssameie på 161,6 dekar. NIBIO gårdskart følger vedlagt.

Eiendommen har fiskerett i Gaula. Laksevaldet ligger under Reppe fiskevald og har sammen med eiendommene 214/1 og 214/3 en valdlengde på ca. 1.220 meter, se vedlagt jordskiftesak tingl. 13.02.2017 m/valdliste og vedtekter for Gaula Elveierlag. Fiskevaldet er utleid for 1 år med rett til fornyelse. Grunneiere har rett til å fiske, men i samarbeid/etter avtale med leietaker. Andel inntekter for nærværende eiendom utgjør erfaringsvis ca. kr. 10.000,- til kr. 15.000,- pr. sesong (1/8-del av totalinntekten). Inntekten kan bli mindre dersom det innføres begrensninger i fisket. I tillegg har eiendommen fiskerett i Burusjøen.

Jaktrettigheter for småvilt og storvilt tilligger eiendommen. Eiendommen ligger under Burusjøen utmarkslag og sokner til Malmdalen jaktlag. Grunneiere har anledning til å delta på storviltjakt (elg og hjort) og deltakerne i jakta betaler en kilospris for kjøttet.

Småviltjakta administreres av Burusjøen utmarkslag og det selges jaktkort for småvilt inkl. rådyr. Utbyttet fordeles mellom grunneiere iht areal.

For ytterligere informasjon om jakt- og fiskerettigheter, ta kontakt med ansvarlig megler.

VÅNINGSHUS (ukjent byggeår, BRA ca. 218 kvm):

Våningshuset er oppført i tømmer som er utvendig kledd med stående bordkledning. Grunnmuren er oppført i dels gråstein og dels leca. Etasjeskiller er i trebjelkelag, taket er et saltak som er tekket med profilerte metallplater og vinduer er dels i 2-lags, dels i 1-lags og dels i koblet utførelse. Oppvarming: Elektrisitet og vedfyring, se vedlagt eiendomsinformasjon fra Gauldal brann og redning dat. 23.05.2025. Innhold 1. etg: Entre, toalett, kjøkken og 2 stuer. 2. etg: Gang og 4 soverom. 3. etg: Uinnredet loft m/tregulv. Kjeller: Gang, trapperom, vaskekjeller og bod. Viser til vedlagt landbrukstakst dat. 03.09.2024, tilstandsrapport dat. 23.06.2025 m/standardbeskrivelse, planskisser og energiattest samt selgers egenerklæring dat. 25.08.2025.        

DRIFTSBYGNING/UTHUS (byggeår ca. 1955, BRA ca. 178 kvm):

Bygningen er dels oppført i bindingsverk og dels i tømmer, utvendig kledd med stående bordkledning. Grunnmur/ringmur i betong (mulig det også er sparestein i betongmuren). Taket er et saltak som er tekket med profilerte metallplater. Innhold: Redskapsboder, tidligere husdyrrom samt en stor låve m/utvendig låvebru. Fraukjeller under en del av bygningen. Innlagt strøm. Viser til vedlagt landbrukstakst dat. 03.09.2024.

STABBUR (oppført på 1800-tallet (4. kvartal), grfl. ca. 18 kvm):

Tømmerbygning i 1 1/2 etasje som er utvendig kledd med stående bordkledning, åpent fundamentert på trepilarer. Taket er et saltak som er tekket med papp. Halvparten av stabburet står på utsiden av eiendomsgrensen/på naboeiendommen, se vedlagt NIBIO gårdskart. Megler er ikke forelagt avtale vedr. plasseringen av stabburet og det er usikkert om en slik avtale foreligger.

SETERBU (oppført på 1800-tallet (3. kvartal), tilbygd på 1950-tallet:

Seterbua er oppført i tømmer med tilbygg i reisverk, utvendig kledd med stående bordkledning. Taket er et saltak som er tekket med profilerte metallplater. Oppvarming: Vedfyring, se vedlagt eiendomsinformasjon fra Gauldal brann og redning dat. 23.05.2025. Seterbua er ikke besiktiget av megler.

ANDRE BYGNINGER:

Gammelt naust som ligger i sørenden av Storburusjøen. Naustet er ikke besiktiget av megler.

Eiendommen ligger iflg kommuneplanens arealdel i et området med følgende arealformål: "LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk, reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag - nåværende". Deler av eiendommen ligger i et område med ras- og skredfare (merket med Rød skravur i vedlagt plankart) og området langs Gaula er merket som fareområde for flom. Setervollen og arealene rundt er avsatt til fritidsbebyggelse (merket Orange i vedlagt plankart). Storburusjøen og enkelte områder rundt strandkanten er båndlagt etter andre lover; "Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone" (merket med Sorte ruter i vedlagt plankart). Kommuneplanens arealdel 2019-2031 (plankart) m/tegnforklaringer følger vedlagt. Bestemmelser og retningslinjer til planen fås v/henv. megler.

Deler av eiendommen ligger i et vernskog-område ("Vernskog mot fjell"), se vedlagt vernskog-kart (vernskog-området er merket med sort skravur i kartet). For ytterligere informasjon om vernskog, se; https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/skogbruk/vernskog-og-naturfare

Kjøpet av eiendommen er konsesjonspliktig iht Lov om konsesjon. Salget er betinget av at kjøper får innvilget konsesjon til avtalte betingelser. Kjøper har rett til å påklage et negativt konsesjonsvedtak, men er ikke forpliktet til dette. Kommunens gebyr for konsesjonsbehandling er på inntil kr. 5 000,- jf. forskrift om gebyr for konsesjons- og delingssaker. Beløpet dekkes av kjøper. Dersom konsesjon ikke blir innvilget har partene intet å kreve overfor hverandre.

Det er administrasjonen/politikerne i den aktuelle kommunen som er rette konsesjonsmyndighet. Noen viktige hovedelementer som kommunen skal vurdere for at konsesjon skal gis er:

1. Det er ikke lovbestemt boplikt på eiendommen, men myndighetene kan sette vilkår om boplikt i konsesjonsvedtaket.

2. At gården drives. Etter Jordlova skal fulldyrka areal holdes i hevd.

Ved spørsmål om konsesjon vennligst ta kontakt med ansvarlig megler.

Det er ikke odel på eiendommen.

Det gjøres oppmerksom på at forbrukerkjøpere har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven. Kjøpere som handler som ledd i næringsvirksomhet har ikke anledning til å tegne boligkjøperforsikring iht. vilkår fra forsikringsselskapet.

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt i salgsoppgaven. Alle bud, budforhøyelser og budendringer skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur.Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur/BankID. Bud inngis fortrinnsvis via budgivningsplattformen Tryggbudgivning.no på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID. Link til budskjema på Tryggbudgivning.no ligger tilgjengelig i nettannonsen på Finn.no, link kan også fås tilsendt av megler. Om ikke denne benyttes kan ordinært budskjema i salgsoppgaven brukes. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt.

Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Megler skal heller ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet skal holdes skjult (hemmelig) for andre budgivere og interessenter. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen.

Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Bud og senere budforhøyelser/endringer bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Budforhøyelser bør derfor skje i god tid før fristens utløp. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven inneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene.

I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye.

Selgers mangelsansvar NÅR DET GJELDER VÅNINGSHUSET (heretter kalt eiendommen) reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3.

Dette innebærer i hovedtrekk at:

Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8.

Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven.

Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

* Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.

Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Ved spørsmål, kontakt megler for mer informasjon.

I alle tilfeller forutsettes det, med mindre annet er avtalt, at hjemmel overføres til kjøper ved overtakelse.

Følgende gjelder både i og utenfor forbrukerkjøp:

MED UNNTAK AV VÅNINGSHUSET OVERTAS DE ØVRIGE BYGNINGER OG EIENDOMMEN FORØVRIG i den stand den var ved kjøpers forutgående besiktigelse/gjennomgåelse. Ved en eventuell mangelsvurdering skal de alminnelige kjøpsrettslige prinsippene i Avhendingsloven §3-9 legges til grunn, dog slik at disse prinsippene fravikes slik at det kun kan gjøres gjeldende at det foreligger mangel i følgende tilfeller: 1. Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser iht avtalen. 2. Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-7 og Kjøpsloven §19 litra b). 3. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-8 og kjøpsloven §19 litra a). Risikoen for eventuelle skjulte feil som angitt i avhendingsloven §3-9 siste punktum og kjøpsloven §19 litra c) tilligger etter dette kjøper.

Avhendingslovens §4-19 nr. 2 fravikes, slik at den absolutte reklamasjonsfristen settes til 1 - ett år etter overtakelsen.

Selger er forpliktet til å holde våningshuset fullverdiforsikret frem til overtagelsesdagen. Øvrige bygninger på eiendommen har kun førsterisikodekning (forsikret for en på forhånd fastsatt sum). Dersom eiendommen blir utsatt for skade ved brann eller andre forhold som dekkes av forsikringen før overtagelse, har kjøper rett til å tre inn i forsikringsavtalen med de rettigheter og forpliktelser som følger derav.