I det siste har det vært omtale av en rettssak om kår. Det er sjelden det kommer så langt, men Bondelaget bekrefter overfor Nationen at de får ukentlige henvendelser om problemstillinger knyttet til kår. Her skal jeg kort drøfte ulike alternativer.
I dag er kår i prasksis en borett
Det er selvfølgelig slutt på de gamle ytelsene knyttet til kår, som melk og kjøtt. Dette var for et par generasjoner siden økonomisk nødvendig. Nå er det stort sett bare borett vi vurderer som en betydelig økonomisk rettighet som må avtales. Ved eierskifte beregnes et beløp for boretten som tilsvarer dagens verdi av av at de gamle slipper å betale husleie resten av sin levetid. Dette engangsbeløpet trekkes fra ved oppgjøret for gården.
Er det to boliger på gården er dette en aktuell probelmstilling ved et generasjonsskifte. Men viktigere enn økonomien er det å vurdere hvordan det vil gå at vi lever flere generasjoner så tett på hverandre. Her må vi ikke svartmale situasjonen, siden mange opplever dette som svært positivt. Men det bør tas med i betraktningen at utviklingen i samfunnet har gjort at generasjonene ønsker å leve mer selvstendige liv enn det man gjorde før.
Flere flytter fra gården
Vi kan nok si at det er en trend at flere selgere velger å flytte ved et generajsonsskifte. Er det bare én bolig på gården, ser vi bare unntaksvis at det bygges ny kårbolig på gården. Men en del velger å bygge egen bolig på en utskilt tomt.
Ofte er kapital en utfordring da bygging av ny bolig eller flytting til leilighet, blir en dyrere løsning enn å pusse opp kårboligen på gården. Men skaffer man seg en bolig på utsiden av gården, skaper man også en verdi som de andre søsknene kan være med på å dele ved et arveoppgjør.
Også flytting mot sin vilje
Husk også at mange må flytte fra gården på et tidspunkt av helsemessige årsaker. Det er da viktig at kårfolket har en reservekapital som gjør at de har penger til for eksempel innskudd i en omsorgsbolig.
Hvis kårfolket flytter fordi de selv har lyst eller som følge av at det blir vanskelig å bli boende på gården, har de ikke rett på å få utbetalt en «restverdi» av kåret. Hvis kårfolket blir steingamle, kan ikke den nye eieren av gården kreve kompensasjon for at kårfolket lever lenger enn det som ble beregnet ved overdragelsen.
Leierett blir mer aktuelt
Det moderne kårfolket bor i dag til leie i kårboligen. Dette alternativet er ikke så utbredt ennå, men vil bli økende. Det gir avtroppende generasjon en større mulighet til å kunne flytte hvis det med tiden viser seg å være nødvendig.
Økonomisk gis det da ikke et engangsfradrag i kjøpesummen som ved ordinært kår. Junior må låne mer penger, men ved å fastsette husleien til et beløp som gjør at hun kan betjene den økte lånekostnaden, blir det heller ingen økonomisk belastning for den som overtar.
