Prisøkningen på gårder flater ut

Foto: Gård

Prisene stiger ikke like mye som før på landbrukseiendommene, men det omsettes like mange gårdsbruk.

Hvert år blir snaut fem prosent av landets 181.000 landbrukseiendommer overdratt til ny eier. Av de 8.500 overdragelsene som ble gjennomført i 2019 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at en av tre omsetninger var skifteoppgjør eller tinglysing av retten til å sitte i uskiftet bo. En annen tredel var omsetninger i fritt salg. 

Minimal prisøkning i 2019

Gjennomsnittlig kjøpesum for 2.800 landbrukseiendommer i fritt salg i 2019 var 2,6 millioner kroner, det vil si en økning på 30 prosent fra 2014. Men økningen fra 2018 var helt marginal, snaut to prosent. Disse tallene gjelder for alle eiendommer, det vil si også gårder uten bebyggelse.

For store deler av 2000-tallet har vi vært vant med kraftig prisstigning på landbrukseiendommer. Sist gang vi hadde en utflating var rundt finanskrisen. I årene 2008 til 2010 stod prisene omtrent stille. Fra 2010 til 2018 var den gjennomsnittlige veksten ni prosent i året. Spørsmålet er om vi begynner å se en metning i markedet for landbrukseiendommer eller om 2019 er et unntak?

- Vi har på ingen måte inntrykk av at markedet for landbrukseiendommer er mettet, men vi ser en trend i at markedet stadig segmenteres. Folk vet gjerne hva de vil ha og vi kommer aldri utenom sammenhengen mellom beliggenhet og pris. Landbrukseiendommer med riktig beliggenhet til riktig pris er stadig populært og gårdsdrømmen lever fortsatt for mange potensielle kjøpere, sier Pål Lauritzen, daglig leder i Landkreditt Eiendom.

Han tror imidlertid at småbruk i det nedre prissjiktet kan ha stabilisert seg noe ved at takstmenn har realitetsorientert seg, og at det ikke lengre er dagligdags med overskrifter som «Småbruk gikk for 50 % over prisantydning». 

Landsvariasjon fra 1 til 5 millioner

Gårdsalgene i fri handel Vestfold lå i 2019 prismessig på topp med en gjennomsnittlig kjøpesum på 4,9 millioner. Akershus lå marginalt lavere og Østfold hadde et snitt på 4,2 millioner kroner.

I andre enden av skalaen finner vi fylkene i Nord-Norge, samt Sogn og Fjordane som ligger i området 1,3 til 1,7 millioner i snitt for salg i fri handel.

Det var 11 prosent av gårdene som fikk en pris på over 5 millioner kroner. Men dobbelt så mange, 646 eiendommer, ble solgt for mellom 1 og 2 millioner kroner.

Usikker statistikk viser likevel trenden

Statistikken baserer seg på opplysninger som den enkelte gir på skjøtet. Tolkningen for de som fyller ut skjemaene kan være litt ulik, så vi må ikke legge for mye vekt på antallet i hver gruppe. Det kan derimot være interessant å se på utviklingen.

Antall gårder som selges i fri handel har siden 2006 ligget stabilt rundt 2.800. Statistikken sier videre at rundt 3 500 gårder selges til noen som ikke er i familie. Selv om vi har et større fokus på at gårder selges ut av familien, er det ikke noe i statistikken som tyder på det.