Grøfting og drenering
En del av bøndene har også tilføyd beskrivelser av hva som er gjort av forberedelser de to – tre siste årene. Her blir grøfting og drenering hyppig nevnt.
– Det kan være en fornuftig prioritering, som gjør jorda mer robust i møte med mer nedbør og styrtregn. Slik klimatilpasning vil gi bedre avlinger og vekst, sier Svein Skøien, prosjektleder for klimasmart landbruk i Norsk landbruksrådgivning (NLR).
NLR bistår med kompetanse og rådgivning på klimafeltet. Etterspørselen er sterkt økende.
– Det starter gjerne med at bøndene vil ta i bruk næringens klimakalkulator, som kartlegger muligheter for å redusere utslipp og binde karbon. I den forbindelse benytter mange seg av våre rådgivere. Resultatet blir ofte en mer helhetlig gjennomgang av gårdens behov for klimatilpasninger, sier Skøien.
I fjor besøkte klimarådgiverne nær 300 gårdsbruk. Økningen fra tidligere år var betydelig, og trenden fortsetter nå i 2023. NLR har for tiden mange på venteliste, og forventer travle tider fremover.
Tørke, vind og uvær
– Motstykket til flom og styrtregn er jo at vi får hyppigere perioder med tørke. Også dette er ofte tema for rådgivningen, slik at det iverksettes treffsikre tiltak. Vanningsanleggene må kanskje oppgraderes, og mange må investere i nye, sier Skøien.
Samtidig gjør vind og uvær selve gårdsbygningene mer utsatt.
– Vi ser ofte behov for utbedringer, særlig av eldre bygg. Ikke minst gjelder det takene, som kanskje må forsterkes eller byttes, men i en del tilfeller har nok også det generelle vedlikeholdsetterslepet blitt betydelig.
Mange klimarelaterte investeringer er omfattet av ulike tilskuddsordninger, ifølge Skøien. NLRs rådgivere kan gi veiledning også i hvordan man søker om midler fra disse.
