Foran jordbruksforhandlingene legges alltid fram grunnlagstall som utgangspunkt for forhandlingene. Det som legges fram er treårige serier basert på reviderte regnskapstall (to år tilbake), foreløpige regnskapstall for fjoråret (2019) og budsjetterte tall for inneværende år, 2020.
– På grunn av uvanleg stor usikkerheit knytt til makroøkonomiske data som valuta, rente, prisutvikling og lønn, inneheld ikkje grunnlaget budsjettanslag for 2020. Referansebruksberekningar er heller ikkje utarbeidd, fortel Lars Johan Rustad, avdelingsleiar i NIBIO.
Vanskelig å finne et forhandlingsgrunnlag
Rustad oppgave er ikke å «mene» noe om mulighetene for forhandlinger, men sier at det blir vanskelig å forhandle om inntektsutviklingen i 2021 uten anslag for 2020 og uten utregnede virkninger for referansebrukene, faktiske og forventede inntekter for ulike typer produksjoner, bruksstørrelser og geografiske område i jordbruket.
– Hensikta med desse berekningane er å vise inntektsutviklinga og undersøke fordelingsverknader av forslag til jordbruksoppgjer, forklarer avdelingsleiar Rustad.
Inntektsnedgang fra 2018 til 2019 på 6,2 prosent
2018 var et spesielt vanskelig år for mange bønder som følge av tørkesommer og det ville være naturlig å tro at det skulle bli en bedring til 2019. Tallene viser imidlertid en nedgang på drøyt 6 prosent.
– Rekna per årsverk, fekk den enkelte bonde 23 200 kroner mindre i vederlag til arbeid og eigenkapital i 2019 enn året før. Det gav ei inntekt på 353 800 kroner mot 377 000 kroner i 2018 når ein legg normaliserte tal til grunn, utdyper Rustad.
Det er særlig melkeproduksjonen som drar resultatet ned. Mulig produksjonsmengde for melk ble satt ned i 2019 etter en oppjustering i 2018. Videre var det noe redusert produksjon av kjøtt kombinert med lavere pris. Samlet utgjorde melk og kjøtt en nedgang på kr 18.000 per årsverk.
Tilbake til 2015-nivå
Med et resultat per årsverk på kr 353.400 i 2019 er inntekten hundre kroner lavere enn i 2015. Da var vederlag til arbeid og egenkapital kr 353.500 per årsverk inkludert effekten av jordbruksfradraget.
Det er også funnet en feil i beregningene, som gjør at deler av arbeidsforbruket over tid systematisk har blitt tatt med to ganger. Med et reelt lavere arbeidsforbruk er tallene som nå presenteres bedre enn tidligere. Det påvirker imidlertid ikke den utviklingen som er beskrevet foran, da arbeidsforbruket tilbake til 1999 også er justert.
