Nilsfellinga, Rendalen, Finnstad. Fjellgård med tun og 3 hytter. Del i stort utmarksområde. Jakt og fiskemuligheter!

Velkommen til fjellgården Nilsfellinga i Rendalen. Gården er en omfattende landbrukseiendom med vesentlige  jakt og friluftsliv interesser. Eiendommen består av et gårdstunet med våningshus, driftsbygning og uthus og i tillegg 3 hytter / sætertun. Eiendommen brer seg utover et stort område nord i Rendalen på Finnstad, øst for Finstadåe. Nilsfellinga har del i et større utmarksområde med tiliggende fiske- og jakrett. Store muligheter for jakt-, fiske- og friluftsinteresserte.

Rettelse. Det viser seg at arealet som på det uregistrerte jordsameiet hvor Nilsfellinga har sin andel og som frem-kommer med et areal på ca. 13 972 daa. inneholder 2 tidligere utmarksområder som er slått sammen. Tidligere utmark til Gammelsetra, som er opplyst å være ca. 6 500 (med 3 andelseiere) er slått sammen med Neslia (med 4 andelseiere). Det store utmarksarealet har 7 sameiere, som tilsvarer (13 972/2) = 1 996 per andel. Nilsfellingas areal utgjør således inkludert andel i utmark tilsvarende (514 + 1 996) = 2 510 daa. Det er Finstad utmarkslag som forvalter jakta på hele området.

Eiendommen ligger nord i Rendalen. Eiendommen ligger 900 m sør for brua over elva i det lille tettstedet Finnstad. Det er ca 26 km til Bergset som er kommunesenteret i Rendalen som har kommunehus, butikk, barnehage, barneskole m.m. Til Tynset via Brydalen som har et større utvalg varer og tjenester er det ca 3 mil. Finnstad er ei lita grend som domineres av primærnæringen og noe spredt boligbebyggelse. Det er flott utgangspunkt for jakt og

friluftsinteresserte mennesker med naturen rett utenfor døra.

Finstadnysætra ligger 5,7 km fra gården med avkjøring fra fylkesveien ved brua i tettstedet. Fra fylkesveien er det 5 km. Veien vinterbrøytes ikke.

Gammelsætra ligger ca 10 km fra gården, og det er ca 6 km fra fylkesveien med avkjøring mot Nekfossen. I luftlinje er det ikke mer enn ca 850 m

fra gården rett opp lia, men grunnet bratt terreng må en ta Gammelsæterveien som går opp ved Nekfossen lenger sør. Veien vinterbrøytes ikke.

Hytte ved "Skauslåtten" ligger nedenfor fylkesveien i underkant av 4 sør for gården i tilknytning til noe dyrket mark og skog.

Fra Koppang i Østerdalen følger man Kjemsjøveien som går over i Gamle Kongevei. Følg denne ca. 50 km og sving høyre inn på Unsetveien. Føg Unsetveien ca. 20 km og du vil få tunet på Nilsfellinga på venstre side.

Eiendommen som skal selges består av totalt 6 gårds- og bruksnummer. 4 av disse er tilknyttet Nilsfellinga og en del av landbrukseiendommen i henhold til lovverket, mens de 2 øvrige er fradelte og selvstendige hyttetomter, men som i utgangspunktet vil avhendes i tilknytning til salget av gården. Dette gir en kjøper en unik mulighet til å tilegne seg store arealer med rettigheter og samtidig disponere gårdstunet og tilsammen 3 hytter i området.

"Nilsfellinga" er navnet på hovedbruket og her ligger tunet ved Unsetveien 2068. Eiendommen består av ca. 514 daa. i egeneie og i tillegg tilhører en del av et uregistrert jordsameie ved Gammelsætra som er på  totalt ca. 13 972 daa. Nilsfellingas andel er 1/7 som utgjør ca. 1 996 daa. Tilsammen utgjør sameiedelen og eneeiedelen ca. 2 510 daa.

Rundt tunet på Nilsfellinga er det noe dyrket mark. Fulldyrket mark er fordelt på gårdsteigen og Skauslåtten som ligger 4 km sør for bruket. Det er også noe innmarksbeite i tilknytning til begge plasser, samt at det er det registrert 5,5 daa beite ved Gammelsætra. Fulldyrket mark ligger i området ca 420 - 500 m.o.h, og er benyttet til grovfôr. Selger opplyser at jorden har blitt slått og holdt i hved av nabo, uten at det har blitt betalt kompensajon for slåtten, i de senere år. Det er heller ingen bindende leieavtale på jorden.

Nilsfellinga har ca. 231 daa. produktiv skog som er fordelt på 4 teiger, gårdsteigen, liten teig ved Skauslåtten, en stor og en liten teig ved Gammelsætra, og en

teig nord for Finstadnysætra.

Sameiet ligger i området fra ca 900 m.o.h, og høyere med Langkletten som høyeste punkt, 1113 m.o.h. Langklettjønna ligger på 985 m.o.h. Til den er det sti fra setra og drøye 2 km å gå. Ved tjønna ligger ei lita fiskebu, og det er opplyst om et naust med båt ved vannet, begge til felles bruk for andelseierne. Sameiet har en utstrkening på ca 6 km lengde øst-vest, og varierer fra 2-3 km bredde i nord sør. I sør grenser det mot elva Neka, i vest mot Gammelsætra, i nord mot Skarvdalen og Gjotfloene, og i øst mot Nekmyrene.

Eiendommen hører til Finstad Utmarkslag SA som forvalter små- og storviltjakt i området. Grunneiere gis rett til deltakelse på jakt, og feltene i grenda rullerer blant disse.

Til utmarkssameiet ved Gammelsætra hører jaktrett, og fiskerett i Langkletttjønna som ligger et par km fra setra.

Øvrige arealer, 220 daa er fordelt på uproduktiv skog og annen utmark.

Gårdsteigen:

Den produktive skogen utgjør 13 daa og er samlet ned mot Finstadåa, og en liten teig på 3 daa sør for dyrket mark. Dette består av gran.

Gammelsæterteig:

Teigenes totale areal er 256 daa + 19 daa, totalt 284 daa. Av dette er 166 daa produktiv skog, i all hovedsak på middels og lav bonitet. Skogen domineres av gran. Teigen strekker seg fra bebyggelsen nede i dalen, og ca 1,4 km oppover, bredden er i snitt ca 200 meter med et utspring i området ved Gammelsætra. Teigen på 19 daa ligger sør og vest for seterbebyggelsen i tilknyting til innmarksbeite der.

Teig nord og sør for Finstadnysætra:

Området mellom Finstadnysætra og Gammelsætra deles av Skarvdalen hvor det er bratt terreng på begge sider av dalen. Ved Finstadnysætra er det 2 teiger, en sør og en nord for selve setergrenda. Teigen mellom Nysætra og Skarvdalen er 90 daa, og består kun av uproduktiv skog og utmark. teigen nord for setrene er 64 daa, hvor 38 daa er registrert som produktiv skog med lav bonitet. Også i området her er det dominert av gran.

Skog ved Skauslåtten:

Her er totalt areal ca 48 daa med noe skog tilknyttet den dyrkede marka. Ute på flaten mot elva er det et lite areal på ca 10 daa som består av lauvskog med høy bonitet. Rett nord for hytta er det 4 daa med granskog. All skogsmark i området er registrert som dyrkbar mark. Hele lia øst for fylkesveien hvor det meste av skogen ligger er relativt bratt, men i følge gårdskart er det etablerte kjørespor i terrenget som gir mulighet for tilkomst ved skogsdrift. Det er ikke opplyst om større uttak fra skogen i senere tid, og en del vil trolig kunne avvirkes. Teigen ved Finstadnysætra deles av seterveien opp fra dalen i nedre del av teigen, og vil kunne benyttes ved skogsdrift. Skogen som ligger over 700 m.o.h. ligger over vernskoggrensa.

Eiendommen hører til Finstad Utmarkslag SA som forvalter små- og storviltjakt i området. Grunneiere gis rett til deltakelse på jakt, og feltene i

grenda rullerer blant disse.

Til utmarkssameiet ved Gammelsætra hører jaktrett, og fiskerett i Langkletttjønna som ligger et par km fra setra.

Bygningene på eiendommen(e) holder en eldre og varierende standard. Våninghuset er oppført i laft med byggeår i 1931. Gammelsætra som består av ei lita seterstue i bindingsverk fra 1988, og et gammelt laftefjøs med tilbygg i bindingsverk. Hytten på Finstadnysætra er en Solør Bygg hytte fra år 1990. Ved Skauslåtten er det en hytte bygget i 1997-98, og som er ombygd i 2002.

Tunet består av et våninghus, eldre driftsbygning og en laftet matbu.

Bolighus

Totalt BRA (bruksareal):  kvm.

BRA-i totalt: 104 kvm.

1. etasje: 52 kvm.

2. etasje: 52 kvm.

Kjeller: 0 kvm.

Informasjon om arealbegrepene Fra og med 1. januar 2024 er det innført nye arealkrav, arealbegrep og måleprinsipper for bygninger gjennom NS 3940:2023. Det innebærer bl.a. at tidligere begrep som p-rom (primærrom) og s-rom (sekundærrom) ikke lenger blir benyttet. De nye arealbegrepene for bolig er: BRA-i (Internt bruksareal) er areal innenfor omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, innvendig bod og rom for kommunikasjon mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet BRA-e (Eksternt bruksareal) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod.

BRA-b (Innglasset balkong) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som tilhører boenheten. TBA (Terrasse- og balkongareal) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. GUA (Gulvareal) og ALH (Areal med lav takhøyde) kan opplyses om dersom det er aktuelt for den spesifikke boligen. GUA og ALH skal bare oppgis sammen med BRA for å forhindre uklarhet om hva som er boligens bruksareal. Boligens bruksareal (BRA) utgjør totalt arealene for BRA-i, BRA-e og BRA-b, dvs.: BRA-i + BRA-e + BRA-b = BRA. Arealer for andre bygningstyper som ikke er bolig/fritidsbolig, f.eks. landbruksbygninger, opplyses som BRA (Bruksareal), og/eller BTA (Bruttoareal/Grunnflate). Ta kontakt med ansvarlig megler dersom det skulle være spørsmål knyttet til arealbegrepene.

Våningshuset har pipe med vedovn på kjøkken, stue og stue i loftsetasjen. Ellers elektrisk oppvarming. Hyttene er er utstyrt med pipe og vedovn.

LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk, reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Kommuneplan med bestemmelser kan nedlastes fra tilgjengelig link under vedlegg til salgsoppgaven.

Hytte med uthus rett nord for hytten ved skauslotten med tilhørende tomt. Se vedlgg til salgsoppgaven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven. Det er kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon. Utfyllende informasjon om konsesjonsrisikoen står beskrevet i salgsoppgaven.

Eiendommens karakter tilsier at det ikke er odel på eiendommen.

Det gjøres oppmerksom på at kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven.

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal inngis på budskjema påført budgivers signatur. I tillegg må budgiver ha legitimert seg. Senere bud kan inngis per e-post eller SMS til ansvarlig megler på oppdraget. Bud kan også inngis via budgivningsplattform på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Velges denne løsning, er det ikke krav til å sende det første budet på budskjema. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Budforhøyelser anbefales derfor å ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Selgers eventuelle mangelsansvar og kjøpers undersøkelsesplikt reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3. Det er vedtatt endringer i avhendingsloven som trådte i kraft 01.01.2022. Som følge av endringene vil det gjelde ulike regler, om kjøper er en forbrukerkjøper eller ikke. Dette er redegjort for nedenfor: Følgende gjelder ved salg til forbrukerkjøper*: * Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven inneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren, tilstandsrapport fra bygningssakkyndig, egenerklæring fra selger og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene.

I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye. Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8. Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven. Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

Følgende gjelder ved salg til noen som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet (ikke-forbrukerkjøper): Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Ved spørsmål, kontakt megler for mer informasjon. I alle tilfeller forutsettes det, med mindre annet er avtalt, at hjemmel overføres til kjøper ved overtakelse.