Utmarka leverer verdifulle råvarer

Tømmerhogst

Råvarer verdt opp mot 6,5 milliarder kroner årlig hentes ut fra utmarka før videre bearbeiding.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

Av det norske landarealet er det bare 5 prosent som enten er dyrket mark eller bebygd. De resterende 95 prosent definerer vi som utmark. Nå har NIBIO beregnet verdien av hva utmarka leverer hvert år.

Potensiale i utmarka

For første gang er det kartlagt hvilke verdier Norge får fra utmarka gjennom eksempelvis skogbruk, beiting, jakt og fiske. Årlig tas det ut råvarer til en verdi av rundt 6,5 milliarder kroner. Dette er før videre bearbeiding og en ny rapport fra NIBIO viser at det er rom for mer.

– Den totale årlige verdiskapingen for samfunnet mangedobles deretter gjennom verdikjeden fram mot sluttbruker, og viser hvor viktig utmarka er for Norge og vår selvforsyning, sier administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet. 

Utnyttelsen kan også føre til konflikt

Den viktigste enkeltfaktorene med potensiale til større økonomisk utnyttelse, er naturlig nok skogen. Selv om arealet produktiv skog er under halvparten av alt utmarksareal, står skogen alene for en råvareverdi på knapt 4 milliarder kroner. Skogen bidrar også med en rekke andre økosystemtjenester i form av biologisk mangfold, rekreasjon og kulturminner..

Verdien av beiting av husdyr er anslått til en milliard kroner årlig. Til sammenligning regner NIBIO med at kjøttverdien av uttaket av elg, hjort og villrein er drøyt en halv milliard kroner. Men begrensninger i potensialet vises her i møtet med rovdyr, som regnes som en begrensende faktor for utnyttelse av utmarka. Dette gjelder først og fremst beitebruken, men birøkt og jakt påvirkes også..

Klimabidrag

Utmarkas betydning for klimasystemet kommer også fram i rapporten. Rolfsen i Landbruksdirektoratet peker blant annet på hvorfor det er viktig at det gjennomføres aktiv skjøtsel i skogen.

– Utmarka er en alternativ karbonkilde som gir produkter som kan erstatte fossilt karbon. Den bidrar dessuten med opptak av CO2 fra atmosfæren ved at dette lagres i vegetasjon og jordsmonn. Hvert år lagrer f.eks. skogen i Norge karbon tilsvarende halvparten av de norske CO2 utslippene, sier Jørn Rolfsen. Han mener det derfor er viktig med aktiv skjøtsel av skogen.