Summene virker så ubetydelige, men legger du de sammen, kan de utgjøre mye. Brus, ute-kaffe, strømmetjenester, treningsabonnementer som ligger brakk – vi er mange som er skyldige i å ha vaner som til sammen bidrar til et unødvendig høyt forbruk.
En jevnlig sjekk av hvor dine større og mindre pengesluk befinner seg, kan vise seg å bli lønnsomt.
Prisbevisst er bra
Du har alt å vinne på å være prisbevisst. Det skal ikke være nødvendig å betale for mye for en produkt eller tjeneste. Ta deg en runde og sjekk strømavtaler, mobilabonnementer og lignende.
Det er en rekke sammenligningstjenester der ute som lar deg sjekke om det du betaler for produkter og tjenester er den beste prisen du kan få.
Trenger du egentlig alle seriene?
Våre medievaner har endret seg, og det er nå et stort antall strømmetjenester tilgjengelig på markedet. Det er fort gjort å ha avtaler som løper, som trekkes automatisk og som man ikke helt tenker på i det daglige.
Ta en kikk på de abonnementene du har. Brukes de ofte nok til at utgiften kan forsvares?
Mange abonnementer kan fryses. Har du tenkt på at du kan fryse abonnementet hos én leverandør, mens du koser deg med innhold hos en annen, for så å bytte tilbake når du finner noe nytt du vil se eller høre på?
Kan det repareres?
Det er både kostnadsbesparende og bærekraftig å se på hva som kan repareres i stedet for å byttes ut med noe nytt.
Kanskje dette er året hvor du skal gjenoppta den gamle tradisjonen med å stoppe sokker, så kan du gi dine gamle raggsokker nytt liv i stedet for å kaste dem.
Kan det ikke fikses, forsøk å kjøpe brukt. Billigere, og også mer bærekraftig. Win-win.
Ta del i delingsøkonomien
Hva kan leies, deles eller lånes i stedet for å kjøpes?
At du kan låne bøker på biblioteket, er en kjent sak. Men visste du at mange kommuner også tilbyr utlån av for eksempel turutstyr eller el-sykler? Sjekk tilbudene i egen kommune. Kanskje får du tilgang til mye av det du trenger gratis i ditt eget nærmiljø.
Delingsøkonomien har brakt med seg en rekke tjenester som gjør at du på en billig måte kan få tilgang til for eksempel bil, overnatting eller turutstyr. Og kanskje har du selv utstyr som du kan tjene penger på når det ikke er i bruk, gjennom selv å leie ut? Gode eksempler på delingstjenester er airbnb, leieting.no og nabobil.no.
Fast sparing – penger du ikke ser
Sett opp et fast trekk som trekker penger til en sparekonto hver gang du får lønn. Dette er penger du ikke ser, og som plutselig kan utgjøre en god buffer. Det er mye trygghet i å ha en solid buffer. Dette er risikofri sparing, og penger som er tilgjengelig for deg når du trenger dem.
Les også: Så mye bør du ha på bufferkonto
Ikke minst kan det være en god idé å aktivere tjenester som SmartSpar. Da trekker du en bestemt sum du selv har valgt til en sparekonto hver gang du bruker kortet ditt.
Handler du med kortet ditt cirka 500 ganger i løpet av et år, kan du med SmartSpar spare opp 10.000 kroner ved å ha 20 kroner i ekstra trekk hver gang du bruker kortet.
De små ting
På tide å gjennomføre en sjekk av eget forbruk? Hvilke små vaner er det du har som kan kuttes ut eller kuttes ned? Og hvilke nye, gode vaner kan bidra i positiv retning?
