Det siste året har Oslo Børs gitt omtrent null avkastning, mens amerikanske S&P 500 har gitt 19 prosent og Nasdaq-aksjene har økt 45 prosent i verdi (regnet i norske kroner). Norsk økonomi og den norske børsen er preget av koronapandemiens smitteeffekter på oljemarkedet, men også av investorenes sterkt reduserte preferanse for å eie olje- og oljerelaterte selskaper.
Og mens «ingen» vil eie selskaper som direkte eller indirekte forurenser vårt ytre miljø, vil «alle» eie selskaper som bidrar positivt i det grønne skiftet. Dette forholdet preger også utviklingen i de globale aksjemarkedene, og de siste årene har vekstfokuserte selskaper gitt vesentlig høyere avkastning enn selskaper med lavere vekstambisjoner og lavere forventet avkastning på investert kapital.
Irrational exuberance
Alan Greenspan, daværende sentralbanksjef i USA, advarte i desember 1996 mot overdreven optimisme i aksjemarkedene. Med referanse til Tokyo-børsen, der Nikkei-indeksen hadde falt mer enn 50 prosent fra toppen 17 år tidligere, påpekte Greenspan muligheten for at irrasjonelle forventninger kan trumfe sunn fornuft og analytisk fundert verdsettelse.
Det skulle gå tre år med ytterligere kursoppgang på børsene - og spesielt blant vekstselskapene på Nasdaq-børsen – før markedene tok tilbørlig hensyn til det Alan Greenspan betegnet som «irrational exuberance».
Og så skulle det ta to og et halvt år med kursnedgang før Nasdaq-indeksen traff bunnen i oktober 2002, etter et kursfall på 80 prosent fra toppen.
Nasdaq 100-indeksen verdsettes nå til 36 ganger forrige års fortjeneste og 30 ganger neste års forventede fortjeneste, ifølge finansavisen Wall Street Journal.
Lav rente uten inflasjon
Sentralbankene har satt styringsrentene til null eller lavere i store deler av den vestlige verden. Samtidig har de tilført likviditet til markedene gjennom ulike pengepolitiske tiltak, gjerne betegnet som «kvantitative lettelser».
Med forventninger om vedvarende lave renter, lav inflasjon og reduserte risikopåslag har investorenes apetitt på kontantgenererende eiendeler sendt verdiene opp mot stadig høyere nivåer. Dette gjelder både aksjer og obligasjoner, men også næringseiendommer og infrastrukturprosjekter og annet.
Jeg aner ikke om Tesla-aksjen vil gi superavkastning de kommende årene. Jeg har ikke analysert selskapet, men både inntekter og resultater må øke i betydelig grad for å forsvare dagens verdsettelse på børsen.
Rimelig og lønnsomt
Fondet som jeg forvalter, Landkreditt Utbytte, investerer i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs. Porteføljen har levert jevnt god avkastning siden etableringen i februar 2013. Gjennomsnittlig årlig avkastning i fondets A-klasse har vært 13,2 prosent siden oppstart, og fondet topper nå rangeringen blant aktivt forvaltede Norge-fokuserte aksjefond målt ved Sharpe-ratio siste syv år. (Kilde: Oslo Børs.)
Landkreditt Utbytte har ingen direkte eksponering i olje- eller oljerelaterte selskaper. Dette har bidratt positivt til fondets verdiutvikling relativt til børsens brede markedsindekser. På den annen side er fondet heller ikke eksponert i selskaper med høy vekst og luftig verdsettelse. Den siste tiden har det blitt introdusert en lang rekke nye selskaper på børsens såkalte Merkur-liste, med begrensede krav til rapportering, kapitalisering og omsettelighet. Landkreditt Utbytte har ingen Merkur-listede aksjer i porteføljen.
Kvalitet og forutsigbarhet
Derimot har fondet eksponert 40 prosent av kapitalen i norske banker. Denne delporteføljen verdsettes nå til rundt regnet 93 prosent av bokførte verdier og dessuten med utsikter til en inntjening etter skatt på mellom 10 og 11 prosent, sett i forhold til dagens børskurser. Fondets øvrige midler er investert i utbyttebetalende kvalitetsselskaper i næringer som havbruk, forsikring, eiendom, handel og industri.
Som porteføljeforvalter for fondet jakter jeg konstant etter selskaper preget av god og forutsigbar lønnsomhet til en rimelig pris. Det har vist seg å være fornuftig tidligere, og jeg er sterk i troen på at det vil være fornuftig i fremtiden også.
