Trender i norsk landbruk er en nasjonal spørreundersøkelse blant norske bønder som har vært gjennomført av Ruralis siden 2002. Årets undersøkelse ble sendt ut i tidsrommet januar-februar, i forkant av koronakrisen, og viser et bilde av norsk landbruk før effektene av koronakrisen.
Pessimisme uavhengig av koronakrisen
I undersøkelsen fikk bøndene blant annet følgende spørsmål: «Har det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta endret seg i positiv eller negativ retning de siste fem årene?». 35 prosent av bøndene mente at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har endret seg i negativ retning de siste fem årene, mens 29 prosent sier at den har endret seg i positiv retning.
– I 2002 rapporterte nesten 7 av 10 bønder at utviklingen fra gårdsdriften har endret seg i negativ retning. Frem til 2016 har en stadig større andel rapportert at økonomien har gått i positiv retning, mens denne trenden tilsynelatende har snudd fra 2018, skriver Ruralis.
Redusert tro på økonomisk framgang
Bare hver femte bonde tror økonomien vil endre seg i positiv retning de neste fem årene. 38 prosent av bøndene i undersøkelsen tror det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta vil endre seg i negativ retning. Dette er en økning i forhold til undersøkelsene i 2016 og 2018.
Analysen viser at melkebønder nå er mer pessimistiske. De mener i større grad enn bønder som driver med andre jordbruksproduksjoner at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta vil endre seg i negativ retning de neste fem årene.
Tegn på framtidshåp
Et stort flertall av bøndene rapporterer at de har vokst opp på gården de nå driver eller på en annen gård. Blant bøndene som har barn med sin nåværende partner vil 64 prosent anbefale sine barn å ta over bruket etter seg.
Et annet framtidsperspektiv kan vi se gjennom ønsket om investeringer framover. Undersøkelsen viser at sannsynligheten for om man planlegger å investere er større hvis man føler seg mer sikker på at man har barn eller andre familiemedlemmer som kan ta over gårdsdrifta på sikt.
