Gjennom folketrygden sørger samfunnet for et økonomisk sikkerhetsnett ved sykdom, uførhet og som alderspensjonist.
Gjeldende regler for pensjon fra folketrygden medfører at du må ta et større ansvar for å dekke opp ditt framtidige pensjonsbehov. I praksis betyr det at du må jobbe lenger, og spare mer selv, for å oppnå samme ytelser som dagens alderspensjonister får.
Ut fra hva du anser som dine økonomiske behov som pensjonist, må du derfor i større eller mindre grad sørge for å spare til pensjon selv. Dette finnes det ulike ordninger for.
Tidlig start, godt resultat
For at du skal oppnå den størrelsen på pensjonen som du ønsker, må det være samsvar mellom sparetid og forbrukstid. Dette vil igjen påvirke hvor mye du må spare nå for å nå målet ditt.
Du trenger dermed å vite noe om når du regner med at spareperioden er over, hvor lenge du skal regne med å bruke av sparekapitalen, hvor mye du kan spare nå og hva du forventer i årlige utbetalinger.
Sparing har den beste effekten når du tenker jevnt og langsiktig. Årsaken er vekst gjennom rentes renter. Er målet at du om 20 år skal ha verdi tilsvarende en million kroner i banken, må du spare 40.000 kroner i året hvis renten er 4 prosent og inflasjonen er på to prosent. Skal du bruke ti år på det samme, må du spare drøyt 88.000 kroner i året.
For sparing med tanke på pensjon, kan det være nyttig å tenke en relativt høy andel aksjefond når det er lenge til pensjonsalder. Når du har 15-20 år igjen til sparemidlene dine skal benyttes, bør andelen aksjer gradvis reduseres. Når du som pensjonist skal ha kapitalen tilgjengelig, bør du ha plassert den i likvide midler som bankinnskudd eller rentefond.
For de som er født i 1963 eller senere, gjelder også prinsippet om tidlig start og lang spareperiode for opparbeiding av rettigheter fra folketrygden. Årsaken er at alle år med inntekt fra det året du er 13 år teller med for oppsparing av pensjonskapital.
Kort om alderspensjon fra folketrygden
Administrasjon og utbetalinger i henhold til dine opptjente rettigheter i folketrygden skjer via NAV. Du kan til en viss grad påvirke dine mulige ytelser fra NAV, men det er begrenset. Enkelt fortalt kan du tenke at dine pensjonsrettigheter bygges opp som et bankinnskudd. En andel av det du tjener hvert år settes inn på "din konto". Pensjonsbeholdningen din øker hvert år som en kombinasjon av innskuddet og en myndighetsbestemt rente. Opptjening av rettigheter kan skje helt til du er 75 år.
Du har mulighet til å begynne uttaket av pensjon når du er 62 år, men normal pensjonsalder er 67 år. Du velger selv hvor stor andel av pensjonen du tar ut. Du har også mulighet til å ha inntektsgivende arbeid ved siden av pensjonen uten at det fører til avkortning i utbetalt pensjon.
Prinsippet er enkelt: Desto lenger du sparer, desto større blir pensjonsbeholdningen din. Desto tidligere du begynner å ta ut, desto mindre blir det til utbetaling hvert år som pensjonist. Har du jobbet i 40 år og du tar ut pensjonen når du er 67 år, skal du få utbetalt omtrent halvparten av inntektsnivået ditt.
NAV: Alderspensjon
Folketrygden og bønder
Som selvstendig næringsdrivende vil inntekten din ikke være like stabil som for en lønnsmottaker. Dette har spesielt betydning ved beregning av sykepenger og svangerskapspenger. Bønder opplever også at de har en relativt lav inntekt i forhold til andre som omfattes av folketrygden. Dette kan medføre at ytelsene blir lavere enn forventet. Som et generelt råd kan vi si at bønder født etter 1960 må vurdere andre spareordninger i tillegg til det du vil få gjennom folketrygden.
For bønder som er født på 50-tallet og tidligere vil regelverket før pensjonsreformen ha størst betydning for opptjente rettigheter til uføre- og alderspensjon. Før reformen førte den såkalte besteårsregelen til at de dårligste inntektsårene ble strøket og man kunne regne et gjennomsnitt av de 20 beste årene. For alders- og uførepensjon betød det dermed ikke så mye om du hadde noen dårlige år. Nå er prinsippet at alle år skal telle med. Dette slår negativt ut hvis du har varierende inntekt.
Blant en del bønder ser vi at inntektsnivået er så lavt at de ikke oppnår noen rettigheter ut over det som alle er garantert å få uavhengig av inntekt. Minsteytelsen en enslig alderspensjonist oppnår tilsvarer omtrent 2,1G, for tiden 257.040 kroner. Blir du minstepensjonist kan du ikke ta ut pensjon fra folketrygden før du er 67 år.
Tidligpensjon for jordbrukere
Via jordbruksavtalen er det etablert en tidligpensjonsordning for bønder. Målet er å bidra til å lette generasjonsovergangene i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk.
Det kan utbetales en enbrukerpensjon på 105.200 kroner per år i fem år eller en tobrukerpensjon til bruker og ektefelle på 168.320 kroner per år i fem år. Utbetalingen kan skje fra og med bruker er 62 år til og med 67 år, avhengig av at gården er overdratt. For forpaktere må forpaktningen være avsluttet. Ektefellen må være over 57 år for å kunne ta del i ordningen.
I en femårsperiode før du tar ut tidligpensjonen må inntekten fra landbruket ha vært minst kr 90.000 i gjennomsnitt årlig. I tillegg må minst 25 prosent av inntekten komme fra jordbruk eller gartneri. Ordningen er tiltenkt de som har hatt landbruk som hovedinntektskilde. Derfor er det satt vilkår om at minst 67 prosent av brukers samlede inntekt må være fra landbruket.
Alternativt kan minst halvparten av brukerparets samlede inntekt være fra gården. For at ektefelle skal kunne få del i pensjonen (tobrukerpensjon) må han eller hun ikke hatt årlig inntekt utenom bruket over 100.000 kroner.
Det er viktig å vurdere bruken av jordbrukets tidligpensjon i god tid. Minst fem år før du fyller 62 år må du gjøre en vurdering av om du kan komme inn under ordningen. Du kan kombinere uttak av denne pensjonen med uttak av andre typer pensjoner.
Ordningen administreres av Landbruksdirektoratet og det er statsforvalteren som behandler din søknad. Regnskapsføreren din vil kunne hjelpe deg med å finne de riktige grunnlagstallene fra skattemeldingen og se på mulige tilpasninger.
Landbruksdirektoratet: Tilskudd til tidligpensjon
Pensjonssparing for lønnsmottakere (OTP)
For lønnsmottakere er arbeidsgiver lovpålagt å opprette pensjonsordning, obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Den vil normalt være innskuddsbasert. Det betyr at det betales et fast årlig innskudd, som en prosent av lønnen, minimum 2 prosent. Ytelsene vil variere ut fra hvor stor pensjonskapitalen er ved utbetaling.
Obligatorisk tjenestepensjon for bedrifter
Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
For næringsdrivende er det en tilsvarende pensjonsordning som for lønnsmottakere, men ordningen er frivillig. Den næringsdrivende kan sette av midler til egen pensjon ved å foreta et årlig innskudd i en etablert ordning. Innskuddet kan være maksimalt syv prosent av foretakets personinntekt mellom 1 og 12 G.
For 2023 gir det et maksimalt sparebeløp på 91.337 kroner. I og med at innskuddet går til fradrag i inntekten, vil kostnaden normalt reduseres i størrelsesorden 37 til 50 prosent gjennom spart skatt.
Sparingen skjer gjennom en fondsforvalter ved at du kjøper en andel i et fond. Fondstype og risikoprofil velger du selv.
Ordningen gjelder i utgangspunktet eier eller innehaver av enkeltpersonforetak, men også deltakere i et deltakerlignet selskap kan gjøre innskudd ut fra arbeidsgodtgjørelse som er tatt ut av for eksempel en samdrift. Driver du eget aksjeselskap kan du som ansatt eier også gjøre tilsvarende innskudd på basis av lønnen du har tatt ut.
Utbetalingstiden må være 10 år eller lenger, men må samtidig minst vare til du er 77 år. Du kan velge å ta ut pensjonen fra du er 62 år, men den må da fordeles til betaling over minimum 15 år. Skattleggingen vil skje som pensjon og dermed normalt være lavere enn den skattesatsen du har som næringsdrivende da du gjorde innskuddet. Det er knyttet en innskuddsfritaksforsikring til pensjonssparingen. Ved eventuell uførhet vil forsikringsselskapet tre inn og fortsette pensjonssparingen for deg.
Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
Individuell pensjonssparing (IPS)
En skattestimulert, individuell pensjonssparing kan benyttes av alle uavhengig av om man er i arbeid eller ikke. For sparing inntil 15.000 kroner per år aksepteres et tilsvarende fradrag på selvangivelsen. Innskuddet skjer i ulike typer fond du velger. Det gir deg en skattebesparelse i alminnelig inntekt, det vil si en spart skatt på 22 prosent eller maksimalt 3.300 kroner. Det er også en skattemessig fordel at sparekapitalen ikke beskattes som formue.
Skattekreditten du får er verdifull. Hvis du setter inn 15.000 kroner i året, får du tilbake 3.300 kroner i spart skatt. I realiteten er utlegget ditt da 11.700 kroner, mens det er 15.000 kroner som står og godgjør seg med avkastning. Denne avkastningen blir ikke skattlagt underveis. Sparesaldoen din blir heller ikke formuesbeskattet.
Utbetalingstiden må være 10 år eller lenger, men må samtidig minst vare til du er 80 år. Du kan velge å ta ut pensjonen fra du er 62 år, men den må da fordeles til betaling over minimum 18 år.
Når du tar pengene ut som pensjonist, blir utbetalingen skattlagt som alminnelig inntekt, som for tiden er 22 prosent. Denne ordningen kan benyttes i tillegg til andre pensjonsspareordninger.
Maksimalt fradrag for innbetaling til individuell sparing er 15.000 kroner.
