Steigen / Engeløya - Gårdsbruk med melkeproduksjon - Moderne løsdriftsfjøs m/melkerobot - Disp. melkekvote på 446 tonn

Velkommen til "Øvre Aalstad" på Engeløya i Steigen!

Eiendommen ligger på Engeløya i Steigen kommune. Gården ligger på sør-østsiden av øya, og brua som knytter øya til fastlandet ender på eiendommen. Beliggenheten er mellom "Flaggsundet" og "Sæterstinden" som er et mye brukt utfartsområde. Det er ca 6 km til barneskole og barnehage. Ungdomsskole i kommunesenteret Leinesfjord som ligger ca. 18 km fra gården. Ca. 4 km til dagligvarebutikk og Felleskjøpets butikk på andre siden av brua. Ca. 3 km til Fiskå Mølle og trelasthandel. Ca. 2 km til landbruksverksted. Kommunen er kjent som en rik landbrukskommune. Men etterhvert er den også en betydelig havbrukskommune, med slakteri og filetfabrikk og flere lokaliteter for laks. Engeløya er kjent for et rikt landbruksmiljø og har en historie langt bak i tiden som et maktsenter. Tyskerne bygde i 1942 kystfestningen "Batterie Dietl" , kjent som Nord-Europas største festningsanlegg under andre verdenskrig. Øyas natur og kulturlandskap er i seg selv en turistattraksjon. Rett bortenfor eiendommen ligger verdens nordligste hassel-nøtt skog.

Se vedlagt kartutsnitt.

Iflg. Nibio gårdskart er eiendommen på 1199 dekar fordelt på 9 teiger.

Fulldyrket jord ca. 294 dekar

Overflatedyrka jord ca. 34,8 dekar

Innmarksbeite ca. 62,9 dekar

Produktiv skog ca. 316,2 dekar

Annet markslag ca. 470,8 dekar

Bebygd, vann, bre ca. 20,3 dekar

Jaktrettigheter for stor- og småvilt tilligger eiendommen.

Disponibel melkekvote for 2021 utgjør 446 130 liter. Selveid grunnkvote utgjør 230 143 liter og leid grunnkvote 186 801 liter iflg. kvotebrev fra 11.02.21. Det er skriftlige avtaler på den leide kvoten frem til 2024. Kvotebrev finnes vedlagt i salgsoppgaven.

Kjøper overtar melkekvoten fra overtakelse med de rettigheter og forpliktelser som følger derav.

Interessenter anmodes om å gjøre seg kjent med regler for salg, utleiepriser mv. for melkekvoter. For ytterligere informasjon om melkekvotesystemet, priser m.m. gå inn på følgende linker:

www.landbruksdirektoratet.no

www.melkekvoter.no

Byggeår: ca. 1887 med tilbygg i 1989.

Areal: 1. etasje: Bruttoareal på ca. 142 kvm. 2. etasje: Bruttoareal på ca. 123 kvm. Totalt Bruttoareal på ca. 265 kvm.

Boligen inneholder: 1. etg. gang, trapperom, bad, vaskerom, kjøkken og 3 stuer. 2. etg. oppholdsrom/tv-stue, gang, 4 soverom, kontor, bad og bod. Kjeller: Kjeller under ca 3/4 av husets grunnflate. Opprinnelig brukt til matlager (ikke målbart areal).

Ingen vet nøyaktig hvor gammel bygningen er, men i følge eier er den flyttet dit den står i dag mellom 1885 og 1887. Stor ygning som vitner om en storhetstid for gården og fisket i området. Bygningen er renovert slik at den har mest mulig av den gamle stilen. Derfor ble alt av våtrom påbygd, istedenfor å renovere andre rom i huset. Det vesentligste av renoveringen skjedde i 1989, men den er også renovert de 3-4 åra, hovedsakelig overflatebehandling av golv og vegger. Kjøkkenet ble pusset opp for ca 6 år siden.

Byggeår: 2011

Areal: Bruttoareal på ca. 1012 kvm.

Moderne løsdriftsfjøs for melkeproduksjon. Bygningen er oppført i elementlaft i malmfuru. Taket er utført i limtre dragere til bærekonstruksjon, med to rekker innvendige søyler. Taket er tekket med torv. Driftsbygningen er en standard 3- rekker med ett forbrett og ungdyrbinger på motsatt side av forbrettet. Gjødselrenner med gjødseltrekk. Det har vært en del ombygninger og utskifting av komponenter, og det må vedlikeholdes

jevnlig.

Lagringstank for gjødsel i bygningen varer ca 14 dager. Da pumpes det videre til utvendig gjødsellager i betong, rommer, ca 1600- 1700 kubikk. I følge eier er det for liten kapasitet, det mangler omtrent 800 kubikk i forhold til dagens dyretall. Dette lagerbehovet dekkes gjennom ledig kapasitet på gnr 67/2 og i den eldre driftsbygningen.

60 liggebåser inkludert sinkuavdeling. Denne er fleksibel og bingeskillene kan endres. 2 føde/sykebinger med ialt 4 liggebåser.

5 kalvebokser som kalvene står i i råmelksperioden. Flyttes over i en større binge med plass til 14 kalver. Innredet med  liggeplatt og gummimatter.

3 spaltebinger der det er liggeplatt. 3 andre binger uten liggeplatt, samt 7 binger for større kviger og okser.

Kverneland K2 combikutter som kutter opp foret og legger i takopphengt utforingsvogn. Denne går automatisk på innstilte tidspunkt.

2 kraftforautomater og kraftfor tildeling i melkerobot.

Melkeroboten og alt av innredning og utstyr er levert av DeLaval og Felleskjøpet. I følge eier er melkeroboten godt vedlikeholdt med nødvendig oppgradering. Foringssystemet er slitt, men nye komponenter er montert etterhvert.

Værstyrt ventilasjon gjennom luftinntak langs hele rafta.

Flislagt golv på fjøskontor og garderobe/inngang/smittesluse. Vannfaste landbruksplater på skillevegger.

Flott "fjøsloft" som brukes til møter og sosiale tilstelninger. 72 kvm. Innredet med alt av nødvendig utstyr.

Byggeår: ukjent. Renovert og påbygd 86 kvm på slutten av 1980 tallet. Tilbygg i 2004 (ny plansilo)

Areal: Bruttoareal på ca. 421 kvm.

Bygningen er ikke i bruk.

Husdyrrommet er fullisolert. I den eldste delen er en vegg oppført i betongstein, resten isolert bindingsverk. Tilbygget fra 1980-tallet er oppført i vegger i sandwich som stammer fra et industrianlegg. Utvendig lektet ut og bordkledd. Innvendig himling kledd med trepanel. Saltak kledd med stålplater. Låveoverbygg over den eldste delen. Det tidligere melkerommet har plastplater på vegg, trepanel i tak og betongpusset golv. Den gamle smitteslusa er nå hønsehus. Plansiloen er oppført i armerte betongkonstruksjoner der veggene er ca 3,5 m høg og treoverbygg. Silotaje.

Hele denne bygningsmassen er ikke lenger i bruk.

Byggeår: 1979.

Areal: Bruttoareal på ca. 35 kvm.

Oppført i uisolert bindingsverk på støpt grunnmur og gulv. Utvendig liggende kledning på vegg, saltak med stålplater. Takoverbygg for kalver på beite.

Byggeår: 1992

Areal: Bruttoareal på ca. 66 kvm.

Uisolert bygning oppført i trekonstruksjoner på støpt ringmur og betong.Utvendig vegger kledd med tømmermannskledning, saltak tekket av stålplater. Inneholder to vedskjul og 2 garasjer.

Byggeår: Ukjent, trolig 1960 tallet.

Arealer: Bruttoareal på ca. 47 kvm.

Uisolert bygning oppført i to etasjer. Trekonstruksjon. Brukes til lager.

Byggeår: 1964. Tilbygg i 1972 og 1974.

Areal: Kjeller: Bruttoareal på ca. 204 kvm. 1. etasje: Bruttoareal på ca. 374 kvm. 2. etasje: Bruttoareal på ca. 204 kvm. Totalt Bruttoareal på ca. 782 kvm.

Lager og ekstra gjødsellager. Melkeproduksjonen ble avsluttet i 2010, og siden har det ikke vært dyr i bygningen.

Kjeller og husdyrrommet er oppført i betongkonstruksjoner. Støpt golv mellom husdyrrom og låve. Låveoverbygg i trekonstruksjoner. Veggene på låven er utvendig kledd med plater av aluminium mot sør, resten bordkledning i tre. Saltak med tekke av eternittplater. Stålplater på plansiloen.

Kjeller under fjøsen rommer ca 400 kubikk og er i daglig bruk som ekstra gjødsellager. Plansiloen har betongmur ca 1,6 m, noe høyere vegg inn mot fjøsen. Overbygg i trekonstruksjoner. I 2008 ble den fylt med sand og støpt golv. Brukes i dag til lager for redskaper og driftsmidler. Det samme gjelder låven. På langveggen til siloen er det bygd et enkelt redskapsskjul. Uisolert bygningskonstruksjon i tre. Jordgolv.

Byggeår: ukjent

Areal: Bruttoareal på ca. 112 kvm.

Oppført på armert betong- plate og ringmur. Ringmur mellom 1 og 1,6 m høg. Verksted delen er isolert, resten uisolert bindingsverk i trekonstruksjoner. I verkstedet er veggene kledd med brannhemmende plater. En vegg utvendig kledd med tømmermanns kledning, resten har stålplater. Lysplater på en kortvegg. Røstet takkonstruksjon med tekke av stålplater. 2 vippeporter mot tunet.

Elektrisitet og vedfyring.

Eiendommen ligger utenfor regulert område iflg. Steigen kommune. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avmerket som LNFR område (Landbruk, natur, friluftslig, reindrift). Et område ved sjøen (Ålstadholmen) er avmerket til Kombinert bebyggelse og anleggsformål.

Det er odel på eiendommen, men det er ikke kjent at noen ønsker eiendommen løst på odel. Dersom eiendommen mot formodning blir løst på odel, er selgeren forpliktet å tilbakeføre kjøpers tap/differansen mellom kjøpesummen og odelstakst når dette er endelig fastsatt. Inntil spørsmålet om odelsløsning er avklart skal 15% av kjøpesummen stå på meglers klientkonto og ikke bli utbetalt til selger. Ytterligere informasjon fremgår av komplett salgsoppgave.

Kjøpet av eiendommen er konsesjonspliktig iht Lov om konsesjon. Salget er betinget av at kjøperen får innvilget konsesjon til avtalt pris og øvrige avtalte betingelser. Dersom kjøperen ikke får innvilget konsesjon har partene intet å kreve overfor hverandre. Partene er forpliktet til å undertegne Søknad og konsesjon samtidig med kontrakts underskrift.

Det er administrasjonen/politikerne i den aktuelle kommunen som er rette konsesjonsmyndighet. Noen viktige hovedelementer som kommunen skal vurdere for at konsesjon skal gis er:

1. At kjøper vil oppfylle boplikt. Innflytting innen ett år etter tinglysning av skjøte og deretter boplikt på 5 år.

2. At den avtalte prisen for eiendommen er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, ref. rundskriv og retningslinjer.

3. At gården drives. Etter Jordlova skal fulldyrka areal holdes i hevd.

Det gjøres oppmerksom på at kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen har ingen egenandel. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven.

Kjøpesum inkludert omkostninger må være innbetalt og disponibelt på meglerforetakets klientkonto innen overtakelse.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal inngis på budskjema påført budgivers signatur. I tillegg må budgiver ha legitimert seg. Senere bud kan inngis per e-post eller SMS til ansvarlig megler. Bud kan også inngis via budgivningsplattform på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Velges denne løsning, er det ikke krav til å sende det første budet på budskjema. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen.

Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen.

Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Budforhøyelser anbefales derfor å ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Selgers eventuelle mangelsansvar og kjøpers undersøkelsesplikt reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3.

Det er vedtatt endringer i avhendingsloven som trer i kraft 01.01.2022. Som følge av endringene vil det gjelde ulike regler, avhengig av når avtaleinngåelsen skjer, og om kjøper er en forbrukerkjøper eller ikke. Dette er redegjort for nedenfor:

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.

For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven inneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren, tilstandsrapport fra bygningsakkyndig, egenerklæring fra selger og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene.

I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye.

Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8.

Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen.

Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven.

Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

* Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.

Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Ved spørsmål, kontakt megler for mer informasjon.

I alle tilfeller forutsettes det, med mindre annet er avtalt, at hjemmel overføres til kjøper ved overtakelse.

ØVRIGE BYGNINGER og eiendommen forøvrig med unntak av våningshuset overtas i den stand den var ved kjøpers forutgåend bestiktigelse/gjennomgåelse. Ved en eventuell mangelsvurdering skal de alminnelige kjøpsrettslige prinsippene i Avhendingsloven §3-9 legges til grunn, dog slik at disse prinsippene fravikes slik at det kun kan gjøres gjeldende at det foreligger mangel i følgende tilfeller:

1. Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser iht avtalen.

2. Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-7 og Kjøpsloven §19 litra b).

3. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-8 og kjøpsloven §19 litra a).

Risikoen for eventuelle skjulte feil som angitt i avhendingsloven §3-9 siste punktum og kjøpsloven §19 litra c) tilligger etter dette kjøper. Avhendingslovens §4-19 nr. 2 fravikes, slik at den absolutte reklamasjonsfristen settes til 1 - ett år etter overtakelsen.

Opplysninger om innvendige arealstørrelser i  salgsoppgaven er hentet fra takst på  eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.