Gårdsbruk på Bones i Bardu - Samdrift med melk -og kjøttproduksjon - Melkekvote - Ca. 1579 dekar

Velkommen til Bonesveien 1150!

Eiendommen ligger meget flott og landlig til i naturskjønne omgivelser ved Bones i Budal/Stordal i Bardu. Fra eiendommen er det ca. 30 min kjøretur til kommunesenteret Sætermoen og ca. 40 min til Bjerkvik.  Et flott utgangspunkt for friluftsliv hele året med fantastisk turterreng i umiddelbar nærhet.

Se vedlagt kartutsnitt.

Iflg. Nibio gårdskart er eiendommen på ca. 1579 dekar fordelt på 7 parseller.

Fulldyrket jord ca. 196 dekar

Overflatedyrket jord ca. 0 dekar

Innmarksbeite ca. 21,3 dekar

Produktiv skog ca. 599 dekar

Annet markslag ca. 441,4 dekar

Bebygd, vann, bre ca. 14,6 dekar

Ikke kartlagt ca 306,7 dekar

Eiendommen er medlem i et jaktlag for jakt på elg sammen med flere andre eiendommer. Det utbetales ikke økonomisk utbytte, men i form av kjøtt som utgjør ca. 200 kg i året.

Eiendommen er med i Bones Samdrift DA som er et samvirkeforetak med formål å drive felles melk - og kjøttproduksjon. Selskapsavtale for Bones Samdrift DA finnes vedlagt i salgsoppgaven. Andelene er bundet til deltakernes eiendommer med rettigheter og forpliktelser i 20 år fra 2004.

Bones Samdrift DA fester tomt for samdriftsfjøset på gnr. 61, bnr. 25 i Bardu. Festekontrakt tinglyst 19.10.2004 med dagboknr. 5408. Festetid 20 år med rett til forlengelse. Årlig festeavgift er pt. kr. 1.000,-. Hjemmel til grunn: Andreas og Solveig Steinnes.    

Bones Samdrift DA har en selveid grunnkvote som utgjør ca 311.000 tonn jfr. vedlagte landbrukstakst. Disponibel melkekvote for 2021 på ca 332.770 liter (grunnkvote multiplisert med et forholdstall som for 2021 utgjør 1,07)

Kjøper overtar andel (50%) av melkekvoten fra overtakelse med de rettigheter og forpliktelser som følger derav.

Interessenter anmodes om å gjøre seg kjent med regler for salg, utleiepriser mv. for melkekvoter. For ytterligere informasjon om melkekvotesystemet, priser m.m. gå inn på følgende linker:

www.landbruksdirektoratet.no

www.melkekvoter.no

Byggeår: 1935 med tilbygg i 1975

Areal: Bruttoareal på ca. 258 kvm.

Oppført i tømmer og bindingsverk på kjeller i betong. Kledd utvendig med liggende kledning. Taket er tekket med bølgeblikk. Vinduer av typen med isolerglass. Boligen inneholder: 1. etasje: vindfang, gang, vaskerom, grovkjøkken, kjøkken og stue. 2. etasje: gang, bad, loftstue og 4 soverom. Kjeller med 3 boder og vaskerom. 

Byggeår: 1968

Areal: Bruttoareal på ca. 358 kvm.

Driftsbygningen har 20 båsplasser og 2 ungdyrbinger. I forlengelsen av driftsbygningen er det en plansilo (brukes i dag som lager). Driftsbygningen brukes som ungdyrfjøs i tilknytning til samdrifta (Bones samdrift leier driftsbygningen). Driftsbygningen har støpt gjødselkjeller. Vegger er utvendig kledd med etemitt og låvepanel. Taket er tekket med bølgeblikk.

Byggeår: 1966

Areal: Bruttoareal på ca. 150 kvm.

Eldre redskapshus fra rnidten av i 1960 tallet. Redskapshuset er noe upraktisk på grunn av lav takhøyde. Det er derfor størst verdi som bilgarasje og som lager. Redskapshuset har støpt gulv. Vegger av bindingsverk kledd utvendig med panel. Takkonstruksjon av tresperrer, utvendig tekket med bølgeblikk.

Byggeår: 2005

Areal: Bruttoareal på ca. 755 kvm.

Driftsbygningen er bygget for melkeproduksjon. Den har 62 liggebåser. Den har en 1x8 melkestall (parallell stall). Utvendig gjødsellagerpå ll40 m3 og utvendig plansilo med kapasitet på ca. 850 m3. Driftsbygningen har bærekonstruksjon av stålbuer, Vegger og tak er av sandwich elementer.

Stabbur i to etasjer, oppført i tømmer.

Våningshus:

Elektrisitet med varmepumpe og vedfyring.

Eiendommen ligger utenfor regulert område iflg. Bardu kommune. I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i område avmerket som LNFR-område (Landbruk, natur og friluftsformål samt reindrift).

Det er odel på eiendommen, men det er ikke kjent at noen ønsker eiendommen løst på odel. Dersom eiendommen mot formodning blir løst på odel, er selgeren forpliktet å tilbakeføre kjøpers tap/differansen mellom kjøpesummen og odelstakst når dette er endelig fastsatt. Inntil spørsmålet om odelsløsning er avklart skal 15% av kjøpesummen stå på meglers klientkonto og ikke bli utbetalt til selger. Ytterligere informasjon fremgår av komplett salgsoppgave.

Kjøpet av eiendommen er konsesjonspliktig iht Lov om konsesjon. Salget er betinget av at kjøperen får innvilget konsesjon til avtalt pris og øvrige avtalte betingelser. Dersom kjøperen ikke får innvilget konsesjon har partene intet å kreve overfor hverandre. Partene er forpliktet til å

undertegne Søknad og konsesjon samtidig med kontrakts underskrift.

Det er administrasjonen/politikerne i den aktuelle kommunen som er rette konsesjonsmyndighet. Noen viktige hovedelementer som kommunen skal vurdere for at konsesjon skal gis er:

1. At kjøper vil oppfylle boplikt. Innflytting innen ett år etter tinglysning av skjøte og deretter boplikt på 5 år.

2. At den avtalte prisen for eiendommen er i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, ref. rundskriv og retningslinjer.

3. At gården drives. Etter Jordlova skal fulldyrka areal holdes i hevd.

Det gjøres oppmerksom på at kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen har ingen egenandel. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven.

Kjøpesum og omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtagelse. 10 % av kjøpesummen forutsettes innbetalt som forskudd ved underskrift av kjøpekontrakt. Forskuddsbeløpet må være fri kapital, dvs. at det til innbetaling av forskuddsbeløpet fra långiver ikke må være knyttet vilkår som medfører at selger ikke kan disponere beløpet Forskuddsbeløpet blir stående på meglers klientkonto frem til beløpet kan disponeres av selger i.h.h.t. rundskriv fra Finanstilsynet nr. 7/2014 punkt 3.3 3. ledd. Selger opptjener renter på beløpet fra kontraktsdato. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet.

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal inngis på budskjema påført budgivers signatur. I tillegg må budgiver ha legitimert seg. Senere bud kan inngis per e-post eller SMS til ansvarlig megler på oppdraget. Bud kan også inngis via budgivningsplattform på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Velges denne løsning, er det ikke krav til å sende det første budet på budskjema. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Budforhøyelser anbefales derfor å ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Selgers eventuelle mangelsansvar og kjøpers undersøkelsesplikt reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3.

Det er vedtatt endringer i avhendingsloven som trer i kraft 01.01.2022. Som følge av endringene vil det gjelde ulike regler, avhengig av når avtaleinngåelsen skjer, og om kjøper er en forbrukerkjøper eller ikke. Dette er redegjort for nedenfor:

Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.

For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven inneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren, tilstandsrapport fra bygningsakkyndig, egenerklæring fra selger og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene.

I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye.

Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8.

Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen.

Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven.

Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

* Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.

Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Ved spørsmål, kontakt megler for mer informasjon.

I alle tilfeller forutsettes det, med mindre annet er avtalt, at hjemmel overføres til kjøper ved overtakelse.

ØVRIGE BYGNINGER og eiendommen forøvrig med unntak av våningshuset overtas i den stand den var ved kjøpers forutgåend bestiktigelse/gjennomgåelse. Ved en eventuell mangelsvurdering skal de alminnelige kjøpsrettslige prinsippene i Avhendingsloven §3-9 legges til grunn, dog slik at disse prinsippene fravikes slik at det kun kan gjøres gjeldende at det foreligger mangel i følgende tilfeller:

1. Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser iht avtalen.

2. Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-7 og Kjøpsloven §19 litra b).

3. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-8 og kjøpsloven §19 litra a).

Risikoen for eventuelle skjulte feil som angitt i avhendingsloven §3-9 siste punktum og kjøpsloven §19 litra c) tilligger etter dette kjøper. Avhendingslovens §4-19 nr. 2 fravikes, slik at den absolutte reklamasjonsfristen settes til 1 - ett år etter overtakelsen.

Opplysninger om innvendige arealstørrelser i  salgsoppgaven er hentet fra takst på  eiendommen. Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.