Utbyttefondene i Landkreditt Forvaltning investerer i etablerte selskaper som tjener penger og betaler utbytter. Det legges vekt på historikk og forutsigbar fremtidig inntjening. Vi investerer altså ikke i nye selskaper med høye ambisjoner og banebrytende metoder å tjene penger på.

Det norske høyrentemarkedet vokser videre, med muligheter for økt risikospredning gjennom et større og bredere investeringsunivers.

Med langsiktighet og tålmodighet og både evne og vilje til å ta risiko, er det trygt å anta at aksjefond over tid vil gi høyere avkastning enn risikofrie plasseringer. Nettopp derfor er det viktig å holde fast ved en etablert investeringsstrategi når det er uro i markedene.

Norske aksjer har nesten fem-doblet seg på tolv år, mens globale aksjer målt i norske kroner nesten har seks-doblet seg i samme periode. Hva kan forklare en slik oppgang, og kan dette virkelig fortsette?

Mange tenker kanskje det egentlig er litt pussig; at børsene verden over nå handler på nivåer rundt «all time-high». Smittetallene er høye og det pågår fremdeles strenge tiltak som begrenser hver enkeltes handlefrihet.

Internasjonale og norske renter har den seneste tiden trukket oppover og markedene forventer videre oppgang i rentene. Hvordan vil dette påvirke investorer i rentefond?

Aksjer er ikke sjetonger, og børsene er ikke spillebuler. I det siste har vi like fullt sett aksjeverdier bli pumpet opp til vanvittige nivåer gjennom kjøpsprogrammer organisert på sosiale medier. Denne typen plasseringer passer best for gamblere som er villige til å tape alt.

Alle de nordiske børsene endte i pluss etter en sterk avslutning på året. På agendaen kan nevnes; pandemi og håp om vaksiner, presidentvalg i USA, langvarige brexit-forhandlinger og enorme tilførsler av likviditet for å stimulere økonomien.

Mange drømmer om å gjøre de helt store kortsiktige klippene i aksjemarkedet. Det ser man godt på flyten av risikokapital til selskaper notert på Merkur Markets. Kun noen ytterst få vil treffe spikeren på hodet og tjene mye penger på dette.

Dagens pengepolitikk medfører at innskuddsrentene er historisk lave og mange banker har satt innskuddsrenten til null. Dette gjelder spesielt for bedrifter og foretak som i dag får lave rentebetingelser på innskudd.

Siden våren 2009 har amerikanske teknologiaksjer på Nasdaq-børsen gitt eierne 1200 prosent avkastning. Norske statssertifikater har til sammenligning gitt knapt 16 prosent avkastning i perioden. I lys av dette: Kan det tenkes at markedene styres av irrasjonelle forventninger, nå på samme måte som rundt årtusenskiftet?

Begrepene aktiv og passiv forvaltning nevnes av og til i forbindelse med forvaltning av aksjefond. Hva er forskjellene og hva gjør vi i Landkreditt Forvaltning?