Sentralbankene i Norge og Sverige har de siste 18 måneder satt opp rentene svært hyppig fra et nullnivå til rundt 3 prosent for å dempe høy inflasjon. Og i Amerika er renten enda høyere. Dessverre er det også slik at siste renteoppgang ikke er kommet enda. Noe som selvsagt er fint for de med penger på bok, men de fleste har nok mer gjeld enn innskudd i banken. For privatpersoner blir disponibel inntekt dermed lavere som følge av høyere lånekostnader. For bedriftene betyr dette lavere investeringer og lønnsomhet For bankene har dette kortsiktig medført høyere inntekter, men også noe høyere innlånskostnader fordi innskudd vanligvis er mindre enn utlån. På sikt vil høyere renter også medføre økt tap på utlån, en størrelse som de senere år har vært svært lav.
Bankkrise?
Brått, nærmest over natten, oppstår det en bankkrise i Amerika som får ringvirkninger i resten av verden. En regionbank i California måtte selge obligasjoner med store tap for å ha likviditet til store uttak av innskudd. Ganske raskt ble bankkunder over hele Amerika bekymret for sine innskudd. Den amerikanske sentralbanken avverger et mulig «bankrun», altså at alle bankkunder tar ut sine innskudd, ved å garantere for kunders innskudd i alle amerikanske banker. Krisen er dermed foreløpig avverget. I Europa blir Credit Suisse i løpet av en helg overtatt av UBS (en annen sveitsisk bank) etter store tap for året 2022. Investorer blir selvsagt nervøse av slikt med den følge at aksjekursene faller.
Det svinger
Fondet jeg forvalter, Landkreditt Norden Utbytte, har rundet fire år. 34 måneder av 49 har gitt positiv avkastning. Aksjemarkedet har jo den egenskapen at kursen tar «heisen ned og trappen opp», altså at det gjerne faller brått for deretter å stige gradvis. Siden finanskrisen i 2008, hvor flere av bankene falt mer enn 50 prosent, har bankenes egenkapital blitt bygget opp betydelig som følge av myndighetenes krav om høyere soliditet. I mars 2020 falt bankaksjer mer 30—40 prosent i forbindelse med koronapandemien. Store bevegelser, men kursene har kommet tilbake i takt med god lønnsomhet og gode utbytter.
Diversifisering
Så bør det vel nevnes at når man investerer i et nordisk fond så får man en diversifisert portefølje med selskaper innen helse, industri, it og tele, konsum, forsikring, eiendom etc. Landkreditt Norden Utbytte har investert i fem nordiske banker, hvorav to norske. Disse investeringene utgjør nå omtrent 15 prosent av fondets midler. Blir det et problem? Jeg tenker nei. Bankene i Norden er bunnsolide og tåler betydelig mer tap på utlån. Situasjonen i Amerika er helt annerledes fordi Silicon Valley Bank hadde mer innskudd enn utlån. Plasseringer i statsobligasjoner skulle holdes til forfall. Altså at de aldri skulle selges med tap eller gevinst underveis.
Langsiktighet
Over tid vil aksjemarkedet stige. Man får man betalt for å ta risiko, men underveis vil avkastningen svinge. Investering i aksjer og aksjefond passer rett og slett best for de som er langsiktige. Går man innimellom ut av markedet gjelder det komme inn igjen før markedet stiger igjen, ellers er vitsen borte. Selv om bankaksjer (og andre aksjer) skulle falle nå, vil aksjemarkedene naturlig innta nye toppnivåer i årene som kommer. Om det skjer i neste kvartal eller om 10 år – det vet ingen.
