Vil ha nærmere 50.000 kroner mer per årsverk

Årets krav fra bøndene handler ikke bare om betydelig inntektsløft, men også tiltak knyttet til kvoter, investeringer og velferd.

Følg vår facebookside og hold deg oppdatert på nyheter innen landbruk og økonomi.

Landbruksnytt fra Landkreditt

– Årets krav er et nødvendig krav for å sette bonden i stand til å investere og utvikle gården og landbruket inn i den nye tida, sa Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag på pressekonferansen ved framleggelsen av jordbrukets krav til jordbruksforhandelingene.

Økonomisk løft

Inntektskravet til bøndene utgjør en økning på 48.700 kroner per årsverk. Av dette er 18.700 kroner beregnet til å være inntektsveksten tilsvarende andre i samfunnet.  De resterende 30.000 kroner er et forsøk på å dekke deler av inntektsgapet mot andre bønder.

Fylkeslederne i Småbrukarlaget hadde et tydelig krav til forhandlingsutvalget i sin organisasjon før årets jordbruksoppgjør. De krevde at inntektsgapet til andre grupper måtte reduseres med minst 50.000 kroner i år.  Resultatet mellom bondeorganisasjonene ble dermed et kompromiss.

Nytt kvotetak for melk 600 tonn

Småbrukarlaget fikk nok mer gjennomslag når det gjaldt reduksjon av kvotetakene for melk. Men det innebærer ikke reversering til 2013-nivå av allerede eksisterende kvotenivå for de som har bygd seg opp til 900 tonn.

– Etter harde forhandlinger med Norges Bondelag går vi nå til staten og krever at kvotetaket for kumjølk reduseres til 600 tonn og geitmjølk til 200 tonn. Dette skal ikke ha tilbakevirkende kraft for de som er blitt større, men vi må sette en stopper for utviklingen som har vært etter 2014, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.

Mer tilskudd til løsdriftsfjøs

Løsdriftskravet som trer i kraft i 2034 er krevende økonomisk, spesielt fordi det krever at mange av de mindre melkebrukene må investere. Tidligere undersøkelser viser at disse får relativt sett høye kostnader per båsplass. Jordbruket krever at det skal kunne gis 50 prosent investeringstilskudd til melkebruk som bygger til under 30 kyr, begrenset oppad til 3,5 millioner kroner. 

– For å unngå at de mindre brukene ikke klarer omstillingen, må vi ta grep, sier Bartnes. Han minner om at løsdriftskravet er vedtatt av Stortinget og mener vedtaket da må følges opp med midler hvis melkebøndene og storfebøndene skal klare overgangen.

Fokus på velferdsordningene

Jordbrukets forhandlingsutvalg har merket seg at en av årsakene til at unge vegrer seg for å ta over gårdsbruk, er at arbeidsmengden er stor. Videre peker de på den lave kvinneandelen i landbruket. De foreslår å øke satsene for maksimalt tilskudd til avløsning ved ferie og fritid med fire tusen kroner til 89.800 kroner per foretak. 

For avløsning ved sykdom krever bondeorganisasjonene at satsen økes med 150 kroner per dag til 1.820 kroner per dag. Når det gjelder avløsertilskudd for de som har sykt barn, støtter organsiasjonene forslag til tiltak i utredningen fra 2020. Ordningen som gjelder avløsning ved dødsfall foreslås utvidet fra åtte til tolv uker.