Da Statens tilbud ble lagt fram, var det en gjennomgående presisering fra statens forhandlingsleder, Viil Søyland, at jordbruksoppgjøret ikke er et lønnsoppgjør, men tilrettelegging av muligheter for bønder til å gjøre egne valg som sikrer dem inntekt.
Beregnet vekst på 4,5 prosent
Av rammen er 490 millioner kroner budsjettmidler og 400 millioner kan tas gjennom mulighet for å ta ut økt målpris. Staten har beregnet inntektsøkningen for bøndene til 4,5 prosent og dermed høyere enn det andre grupper i samfunnet oppnår i år.
– For jordbruket samlet har pandemien gitt et større marked, i alle fall midlertidig. Prisene har økt, reguleringslagrene er bygd ned, overproduksjonsituasjonen vi stod i er borte, bruttoinntektene har økt. Dette falt sammen med historisk lave renter, drivstofff og strømpriser. I sum har det git jordbruket en stor økning i inntektene i 2020 og 2021, sa Søyland under pressekonferansen.
– Tilbudet er urovekkende lavt.
– Tilbudet som legges fram i dag viser ikke interesse for reelt å løfte inntekta for norske bønder. Ikke mulig for bonden å investere for framtidig matproduksjon med det tilbudet staten har lagt på bordet nå. Det er viktig å fastslå i dag, sa leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes.
– Jeg er fortvila over at staten legger fram et slikt tilbud i dag. Det er vanskelig å se at dette er en invitasjon til å få til en jordbruksavtale. Det hjelper ikke med prosenter, det er kroner vi må ha. Det er svært krevende, da vi hverken ser penger eller retningsendring, sa leder i Småbrukarlaget, Kjersti Hoff.
Vil se på inntektsberegningen
Det eneste staten fikk positive tilbakemeldinger på var viljen til å se på måten inntekt beregnes på. Dette har vært en sak som særlig #Bondeopprøret har fokusert på. Som forventet løses ikke det spørsmålet i årets forhandlinger. Staten er tydelige på at ved årets forhandlinger legges eksisterende beregningsmåter til grunn.
– Vi foreslår likevel at partene, i lys av de spørsmål som er reist, setter ned et utvalg som skal gjennomgå metoder og prinsipper for grunnlagsmaterialet, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.
Med den uroen som nå er blant bøndene og det de oppfatter som et dårlig tilbud, vil bøndenes forhandlere vurdere om de skal gå i forhandlinger med staten eller om de skal bryte forhandlingene før de starter. Blir det forhandlinger er målet at man skal være ferdig til 17. mai.
