Stø kurs

Med langsiktighet og tålmodighet og både evne og vilje til å ta risiko, er det trygt å anta at aksjefond over tid vil gi høyere avkastning enn risikofrie plasseringer. Nettopp derfor er det viktig å holde fast ved en etablert investeringsstrategi når det er uro i markedene.


Sigurd Klev

Porteføljeforvalter for Landkreditt Utbytte.

Det skjer med ujevne mellomrom. Det skjedde i første kvartal i fjor. Et bittelite virus fra et matmarked i Kina sendte sjokkbølger gjennom verdensøkonomien, med panikksalg og børskrakk som følge. Oslo Børs falt mer enn 30 prosent på få dager. Noen ble tvunget til å selge aksjer. Jeg var en av dem; som forvalter av kapitalen i Landkreditt Utbytte må jeg skaffe kontanter når andelseiere krever å få innløst sine fondsandeler. Noen fikk en telefon fra banken sin og ble tvunget til å selge aksjer fordi de var finansiert med lån, og banken krevde tvangssalg for å sikre sine panterettigheter.

Oppgang etter nedgang

Atter andre valgte å selge aksjer eller aksjefond; ikke fordi de måtte, men fordi de av ulike grunner ønsket dette. Jeg vet av erfaring at det kan være tungt å kjøpe tilbake en aksje eller markedseksponering kort tid etter en beslutning om å selge. Så det er nok dessverre slik at mange av dem som solgte seg ut nær bunnen på vårparten i fjor, har gått glipp av den betydelige kursoppgangen som har preget utviklingen siden da.

Fra bunnpunktet for et drøyt år siden viser Landkreditt Utbytte A nå en kursoppgang på 77 prosent. Til forskjell fra det mange synes å mene, nemlig at risiko er ensbetydende med faren for kursnedgang, så er dette et nøytralt begrep som «virker begge veier».

Kurs mot stjernene

Tidligere statsminister Jan P. Syse skal ha sagt: «De gamle sjømenn styrte etter stjernene – ikke for å komme dit, men for å holde stø kurs.»

Dette har relevans, ikke bare for navigasjon til havs, men også som rettesnor for langsiktig kapitalforvaltning i finansmarkedene. Moralen er kort og godt at det er fornuftig å holde fast ved en etablert investeringsstrategi, også i perioder med ruskevær på børsene.

Ingen ønsker å se verdien av sine sparemidler forvitre. Og så ønsker vel de fleste at sparingen skal gi avkastning som mer enn kompenserer for «kostnader» i form av skatter og inflasjon.

Dernest er det fortsatt en sammenheng mellom risiko og forventet avkastning. Det som er den «riktige» spareporteføljen for tante Augusta kan være veldig ulik den porteføljen som er skreddersydd for onkel Tom.

Langsiktighet og tålmodighet

På kort sikt kan det meste skje. Fremtiden er alltid uviss. Det er risiko knyttet til aksjeinvesteringer. Utvilsomt. Og det er denne risikoen man over tid får betalt for gjennom en såkalt «risikopremie» som kompensasjon.

Jeg er rimelig trygg i min tro på at kvalitetsselskapene på børsen fortsatt skal tjene penger. Med kontant inntjening øker bokført egenkapital og – etter alle solemerker – også aksjekursene. Investorer vil alltid søke mot selskaper med kontant inntjening, og gjerne også mot selskaper med en etablert og troverdig utbyttepolitikk.

Flinke folk skaper verdier

Slik jeg ser det, har de beste selskapene i sine ulike bransjer en klar tendens til å levere bedre resultater enn det som har vært ventet på forhånd.

De beste selskapene tenderer derfor til å se «dyre» ut, basert på inntjeningsforventninger som ofte viser seg å være for lave. De beste selskapene tenderer også til å levere de høyeste avkastningstallene.

Fondet som jeg har forvaltet siden oppstarten i februar 2013 – Landkreditt Utbytte A – har levert 15,1 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning i perioden. Oslo Børs Hovedindeks har til sammenligning gitt 10,8 prosent årlig avkastning i den samme perioden.

Fondet forvaltes med sikte på å gi høyest mulig risikojustert avkastning og rangeres nå på topp blant sammenlignbare fond på Sharpe ratio siste syv år. Og som nummer to på tilsvarende Sharpe-rangeringer målt over de siste tre og fem årene. (Kilde: Oslo Børs.)