I forbindelse med bondeopprøret ble det blant annet fokusert på at jordleie ikke inngikk i kalkylen som legges til grunn for forhandlinger med staten. Da er det verd å merke seg at Landbruksdirektoratet estimerer de totale utgiftene til jordleie i 2021 til litt over én milliard kroner.
Nedgang på alle typer jord
Årets jordleieundersøkelse viser at prisene på jordleie har falt for alle utleieformål. Prisnedgangen er størst for potetdyrking, men dette må ses i sammenheng med at prisnivået i 2020 var uvanlig høyt. Jordleie til grønnsak- og bærproduksjon har også falt, og nedgangen er knyttet til enkelte kommuner på Østlandet. Tallene for 2020 regnes som usikre som følge av lav svarprosent.
For landet om helhet er følgende middelpriser aktuelle per dekar på god jord i 2021:
| Type vekst | Middel leiepris pr da 2021 | Endring fra 2020 |
| Grasdyrking | 268 kr | - 10 kr |
| Korndyrking | 367 kr | -6 kr |
| Potetdyrking | 645 kr | -79 kr |
| Grønnsaker/bær | 1.020 kr | - 33 kr |
| Innmarksbeite | 70 kr | - 5 kr |
| Utmarksbeite | 6 kr | - 2 kr |
Regionale forskjeller i utvikling
– I Trøndelag har middelprisen på jordleie til grønnsak- og bærproduksjon økt med kr 133 per dekar, eller 14 prosent, etter at det er rapportert høyere priser i flere av de viktige jordbrukskommunene i regionen. Økningene er såpass store at de kan indikere et større press på arealer til grønnsaker og bær i regionen, skriver Landbruksdirektoratet.
På Østlandet synker middelprisen på jordleie til kornproduksjon for andre år på rad. Prisen er relativt stabil i regionen, men årets middelpris på kr 353 per dekar er den laveste siden 2015.
Rogaland har de klart høyeste prisene på leie av jord til grasdyrking, men undersøkelsen mangler priser fra et par viktige kommuner.
– Basert på tidligere innrapporterte priser fra disse, kan vi anta at middelprisen ville vært enda høyere i år dersom de hadde vært med. Dette kan indikere et økende press på gode grasarealer i fylket.
Usikkerhet i fjorårets tallgrunnlag
Landbruksdirektoratet sender hvert år ut en forespørsel til kommunene om å rapportere jordleiepriser. Andelen av kommunene som har svart på fjorårets undersøkelse var en del lavere enn de to foregående årene, dermed var også resultatet mer usikkert. I år er svarprosenten på normalnivå og resultatet kan anses som sikrere.
– Generelt er resultatene sensitive for endringer i datamaterialet, og særlig i kommuner der det er mye leid jordbruksareal. Det er derfor risikabelt å tolke endringer fra år til år som tegn på endret betalingsvilje eller lønnsomhet i jordbruket, kommenterer førstekonsulent Mikael Meland Leksen i Landbruksdirektoratet.
